Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Pæresaftis, bare muligens med litt lite sukker.
Smak: Ganske skikkelig pæresmak.
Kommentar: Jeg tror aldri jeg har drukket ren pærejuice, men om man hadde blandet pærejuice med kullsyret vann innbiller jeg meg at man ville havnet omtrent her. Ikke vondt, men har fint lite med sider å gjøre.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Eplelukten er tydelig, i alle fall, selv om det kanskje lukter mer eplemos enn sider.
Smak: Det smaker eplemos også, men med kullsyre. Voldsomt søtt er det ikke, men definitivt mer brusaktig enn jeg foretrekker det.
Kommentar: Blir neppe noen ny favoritt, nei. For brusaktig og på sett og vis ubalansert, friskheten later til å komme mer fra kullsyren enn fra sideren.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Denne var ivrig til å komme ut av flaska, men i følge etikettene bruker Perry’s villgjær, så da er det kanskje mer overraskende at det ikke har skjedd med noen av de andre.
Nese: Rødlige, melne hageepler, men likevel ganske tørt.
Smak: Langt tørrere enn lukta lovte (uten at den skrek søtt heller). Eplekart – en del syre – og tørrhet.
Kommentar: Jeg lurte litt på om disse britiske fuglene var samme sider med forskjellige etiketter, men i så fall er det forskjellige batcher som varierer så mye at det rettferdiggjør å kalle det forskjellige sidere. Denne ligner overhodet ikke på Barn Owl utover å være «tørr sider». Også denne er god, men kunne smakt mer eple, så jeg holder en knapp på ugla.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Grønne og gule epler, eplebinge i kjelleren.
Smak: En eksplosjon av frisk eplesmak, skall av grønne epler og tydelig siderpreg. Tørrheten er merkbar i munnhulen, men samtidig er den ganske lettdrikkelig.
Kommentar: Oi, det var godt. Perry’s har skjønt det, og dette er nok den beste fra dem så langt (yes! jeg har fler!). Perfekt balanse mellom tørt og friskt og lassevis med eplepreg.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Vintage-utgaven til Perry’s er fatlagret.
Nese: Ganske subtil eplelukt med tydelig preg av fat.
Smak: Rund, fin eplesmak, tydelig siderpreg og tørr eikesmak.
Kommentar: Nesten i overkant elegant, jeg kunne ønsket meg mer hardtslående funk. Men en aldeles drikkelig sider, for all del.
Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.
Det er jo en smule forvirrende med en siderprodusent som heter «perry», det må det være lov å mene. Ellers har jeg falt tungt for etikettdesignet til Perry’s. Jeg hadde allerede noen flasker fra dem stående, kjøpt i Tallinn i sommer, og fant fler i London.
Nese: Eplekompott, men tørt og syrlig.
Smak: Bitter-tørr eplekompott.
Kommentar: Det er litt mind-bending med assosiasjoner som tydelig skriker «søtt» – altså eplekompott – og så lite opplevelse av sødme. Det er mye bitterhet her, nesten litt i overkant, men også såpass restsødme at det på sett og vis fungerer.
Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.
Nese: Grønne epler. Eplebinge i kjelleren. Syrlig. Funky. Tørt.
Smak: Eplekart. Så tørt at munnen snurper seg. Syrlige grønne epler i det jeg svelger. Den tørre følelsen i munnhulen sitter igjen lenge.
Kommentar: Sånn skal det gjøres. Langt fra så lettdrikkelig som den halvtørre varianten på grunn av den ekstreme tørrheten, men desto bedre. Jeg får det ikke så mye bedre enn dette.
Kjøpt fra The Somerset Ploughmen på Southbank Centre Food Market, London.
Nese: Grønne epler og eplekart. Syrlig. Funky.
Smak: Gule epler, epleskall. Tørrheten legger seg rundt hele munnhulen, men det er likevel en del sødme her.
Kommentar: Godt, og ganske lettdrikkelig. Velbalansert tørrhet mot sødme, og mengder med eplesmak.
Kjøpt fra The Somerset Ploughmen på Southbank Centre Food Market, London.
Nese: Vinterepler i kjelleren. Ganske tørt preg. Merkbar alkohol.
Smak: Vinterepler med kjøleskapsfrost. Tørr og litt bitter, men ganske ren i smaken.
Kommentarer: Slett ikke verst. Jeg liker denne ganske godt, det litt bitre preget minner om epleskall og søt kan den i alle fall ikke beskyldes for å være.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Gule epler, litt voks, hint av noe honningaktig.
Smak: Skall av gule epler. Kjølig, nærmest mineralsk preg. Dessverre også litt utvannet.
Kommentar: Overraskende god, selv om den er litt tynn. Kunne glatt blitt en favoritt som hverdagssider om den var tilgjengelig lokalt. (Hører dere, Gulating?)
Kjøpt i Tallinn.