Måned: april 2021

Whisky Colours Festival 2020: Speyside

Speyside distillery ble presentert av Paul Dempsey. Speyside er et relativt nytt destilleri, den første produksjonen fant sted så sent som i 1990. I 2012 fikk destilleriet nye eiere, Harvey’s.

Spey Trutina CS NAS 59,1 %

Batch 1, modnet på refill eks-bourbon

Nese: Lett frukt, litt vanilje, men også ett eller annet som gjør at jeg tenker “rengjøringsmiddel”. Med vann forsvinner såpa heldigvis, pæredrops, cream soda eller vanilje, bittelitt grapefrukt.

Smak: Malty, hint av frukt/sitrus. Med vann maltdrops, kandissukker, litt sitrus.

Kommentar: Veldig lett, men også lettdrikkelig. Sannsynligvis en bra “starter whisky”.

 

Spey Tenne 46 %

7-8 år i eks-bourbon, 6-8 months in eks tawny port first fill. Veldig rosa på farge.

Nese: Fersken og røde bær (tørket?), rød vingummi, tydelig malt, litt sitrus. Med vann appelsinmarmelade, sitrus (sitron) og en noe mer emmen fruktlukt.

Smak: Vingummi; rød og gul. Mye malt, røde epler, fudge og vanilje. Lett hint av eik. Framstår litt ung, men ikke plagsomt sådan. Med vann definitivt rød vingummi og eik, men også mer tydelig ungt preg

Kommentar: Fortsatt på “god introwhisky”-bølgen, men absolutt drikkelig. Ville droppet vannet neste gang, det fremhevet feil ting.

Spey 12 år Tawny port finish 46 %

Limited edition, 3000 flasker tappet.

Nese: Epler og plommer, med en litt dypere, vinøs tone. Solbær og stikkelsbær, fortsatt litt vingummi. Med vann appelsinblomst, solbær, vaniljekrem, epler i binge og noe urter, timian muligens..

Smak: Virker umiddelbart litt røff på smaken. Skarp i kantene. Solbær, eple og jordbær, igjen vingummu, og kandissukker. Med vann vaniljekrem, mer eiketoner. På ettersmaken dukker det opp sjokolade.

Kommentar: En litt rar whisky. Man skulle jo ikke tro at portvinsfat ville lage skarpe kanter. Er den for ung? Større kompleksitet her enn på de to foregående, men fortsatt snakker vi brukswhisky.

Spey Chairman’s Choice NAS 40 %

Harvey’s har lang historie i drikkevarerbransjen, og nåværende eier, John, drev firmaet som uavhengig tapper i Taiwan. Der ble navnet Chairman’s Choice brukt siden faren – the chairman – godkjente alle tapningene. Denne har vært lagret på en blanding av eks-bourbon og eks-sherry.

Nese: Malt og havregrøt, tørket aprikos, smørbukk og epler. Sitat Vicky: “Warm, buttered croissants”. Med vann appelsinskall og muskatnøtt, søt tobakk.

Smak: Denne også har noe skarpt ved seg. Maltsødme, så tørket frukt og julekrydder. Smørbukk og svart pepper. Tørr avslutning. Med vann maltsødme og tørket frukt.

Kommentar: Klassisk Speyside med sherrypreg. Tross det skarpe er denne også best uten vann.

Spey 12 år Peated 46 %

Modnet på eks-bourbon-fat, 25 ppm.

Nese: Sitat Mike: “Hotel laundry” og jeg tror jeg er enig. Tydelig røyk, da. Som å stå utenfor et hotellvaskeri mens noen fyrer med peat i nærheten. Terry’s Chocolate Orange, svidde epler, fudge med røyksmak (hm, det hadde vært noe, hva?). Med vann Cream soda, stjernefrukt, grønne bananer og mer tydelig torv i røyken.

Smak: Smoked oranges. Søt røyk, fruktkompott og svidd sukker. Med vann mer malt, vanilje, fortsatt tydelig røyk.

Kommentar: “Wanted to avoid the medicinal tones” i røyken og det har de klart. Veldig “myk” røyk. Ren, søt røyk og vanilje. Kan happily drikke en flaske av denne også.

Whisky Colours Festival: Glenfiddich Family

Den fjerde smakingen under høstens Whisky Colours Festival hadde fått tittelen Meet the Family, og vle ledet av Mark Thomson fra Glenfiddich (som du kan finne på Instagram som @singlemaltmark). Han er Ambassadør i Skottland for Glenfiddich, og har jobbet for selskapet i 7 år. Glenfiddich har ikk solgt fat til uavhengige tappere siden 1990, og gjør sin greie på sin måte sånn generelt, siden midt på åttitallet har de f.eks. fylt nyspriten på fat på 68 %, industristandaren er 63,5.

Mark Thomson peker og forklarer

Glenfiddich 12 år 40 %

Samme oppskrift siden 2000: 85 % am-oak (eks-whiskey, ikke nødvendigvis eks-bourbon) og 15 % europeisk eik.

Nese: Veldig tydelig sprit, lett gressaktig tone, lys frukt, grønne epler og sitron. Med vann mer eple og også pære.

Smak: Malt, frukt. Frokostwhisky = frokostblanding (eller havregrøt). Hint av hvit pepper og noe melkesjokolade.

Kommentar: Blir litt vel genereisk, men er jo absolutt drikkelig.

Glenfiddich IPA Experiment NAS 43 %

Humletype: Challenger.

Nese: Sitrus, både sitron og lime. Med vann malt, korn, appelsinskall, etterhvert eple og plutselig honning.

Smak: Grassy, malty, sitron og smågodt-skumsopper (rosa, ikke brune). Med vann blir den bitrere.

Kommentar: Ganske god, definitivt litt annerledes.

Glenfiddich 15 år 40 %

Glenfiddichs “solerametode” er ikke helt som bodegaenes solerametode. De har siden 1998 hatt en Vat (dvs et «kjempefat») på 30.000 liter, som tømmes halvveis ved tapping på flaske og etterfylles med whisky som har vært lagret i 15 år på amerikansk eik, europeisk eik og amerikansk eik med sluttlagring på ny eik (virgin oak).

Nese: Fruktkompott, plommesyltetøy, fløtekarameller, etter litt tid noe medisinalt; gammelt apotek. Med vann eple igjen.

Smak: Plommesyltetøy og «gammel kiste». Med vann kommer malten fram.

Kommentar: Grei brukswhisky.

Glenfiddich 18 år CS 58 %

Fatsammensetning: 80 % amerikansk eik, 20 % europeisk eik.

Nese: Madeira, eller kanskje helst plomme i madeira, eplekake, rosiner, marmelade. Med vann mørkerøde epler, bittelitt gummi/svovel.

Smak: Mye fat, karamell, tørrhet, lær. Med vann sirup og brent sukker.

Kommentar: Blir litt rom-aktig med vann, sannsynligvis pga sødme fra den amerikanskje eika i kombo med sherrypreget.

 

Whisky Colours Festival 2020: BenRiach

Smaking nummer tre under høstens Whisky Colours Festival var BenRiach med Stewart Buchanan. Han har jobbet med whisky siden 1993, da han startet som stillman ved Tobermory, og har vært med BenRiach siden «starten», dvs. starten i 2004 da destilleriet som hadde ligget mer eller midre brakk noen år ble kjøpt av en gruppe ledet av Billy Walker. Stewart Buchanan startet i produksjonen, men har etterhvert endt som Global Brand Ambassador. Med på kjøpet i 2004 var lageret som Billy Walker plukket fra med kjærlig hånd i tillegg til å utvikle destilleriet til et det er verdt å legge merke til.

I 2016 ga Brown Foreman de sørafrikanske investorene i eiergruppen et tilbud de ikke ønsket å takke nei til, og Billy Walker måtte finne seg et annet destilleri (Glenallachie, les mer om det her: NMWL Trondheims jubileumstur: Glenallachie). Men de nye eierene har ikke akkurat latt BenRiach gå for lut og kaldt vann, de hentet inn Dr Rachel Barrie til å være Master Blender. Hun er noe av en legende i whiskybransjen, og om du vil lese mer om henne kan du jo starte med dette intervjuet i Forbes: Rachel Barrie. Dr Barrie har relansert BenRiachs standardserie og det er fire av «basistapningene» fra denne vi hadde fått samples av i festivalpakken vår.

BenRiach The Original Ten 43 %

Fatsammensetning: Bourbon, sherry & virgin oak (delvis sluttlagring). “A trace of smoke.”

Nese: Litt ubestemt frukt (Stewart sier “orchard fruits” er distillery character), kan gå med på gule epler. Litt vanilje. Brødskorpe. Med vann åpner den seg litt, litt mer eik, mye frukt uten at jeg egentlig klarer å si hvilken frukt, og en eller annen form for krydder, tror jeg.

Smak: Malt, melne epler, litt ungt preg. “American cream soda” (foreslått av en av de andre deltagerne), pollensødme. Med vann hvit pepper, eik, en blanding av eple og appelsin på slutten. Malt og tørrhet på ettersmaken.

Kommentar: Bra brukswhisky.

BenRiach The Smoky 10 46 %

Fatsammensetning: Bourbon, virgin oak og rom. Arvtager av Curiositas, og en viderutvikling av den, den siste batchen av Curiositas hadde samme fatsammensetning.

Nese: Eple og appelsin, røyk, honning, grillede epler og rød vingummi. Med vann mer grillet frukt, ananas (fordi Stuart sa det?) og fersken og plantains. Og et snev av mentol.

Smak: Mer røyk på smaken, varmt bål, epler og honning i bakgrunnen. Appelsinmarmelade? Noe sånt? Søt – ikke krydret – chutney. Med vann igjen grillet frukt, men mer røkt smak (varmrøkt frukt? Må testes!) og malt.

Kommentar: Godt. Igjen: God brukswhisky. Bra med røyk, men har også mer å by på.

BenRiach The Twelve 46 %

Fatsammensetning: Sherry, bourbon & port.

Nese: Applesinblomst, rosevann, eik, mer appelsin, tørket ananas, tanniner, bjørnebær og kirsebær. Med vann enda mer bær, stikkelsbær tror jeg, og honning.

Smak: Fatlagra chocolate oranges. Brødskorpe. Appelsin og tropisk frukt, kokos, bær av noe slag: Rips? Med vann sødme og fruktighet og plutselig malt og vanilje.

Kommentar: Nydelig, egentlig. Veldig smart fatbruk, akkurat nok sherry til å gi karakter, men uten å bli overveldende.

BenRiach The Smoky Twelve 46 %

Fatsammensetning: Sherry, bourbon og marsala. Arvtager til Fumoses.

Nese: “Burning heather”, appelsinskall og kandisert appelsin, ananas og honning. Lett røyk. Med vann mer honning, røyken blir tydeligere med mer vann.

Smak: Frukt, honning og røyk. Røkt honning. Now there’s a product idea. Appesinmarmelade som har blitt karamellisert. Grillet steinfrukt, brent sukker. Med vann honningglaseert, grillet steinfrukt.

Kommentar: Igjen. Helt ypperlig. Alle fire i dag er egentlig greie staples i skapet, men jeg holder nok en knapp på de to tolvåringene (avhengig av hva prisforskjellen blir).

 

 

Voss fellesbryggeri Vossasider 4,7 %

Nese: Grønne epler, syrlig eplegodteri (dvs kunstig eple).

Smak: Syrlige grønne epler beveger seg etterhvert mot gule epler når sideren beveger seg gjennom munnen. Ettersmaken er laaaang av gule epler.

Kommentar: Veldig god brus (eller juice med bobler). Lite siderpreg å spore. Litt bortkasta alkohol.

 

Laphroaig Cairdeas 2014 51,4 %

Nese: Mye røyk, med en undertone av syrlig frukt, lime og grønne epler, og noe blomstrete; jasmin eller kaprifol. Med vann appelsinvann og crumpets, men også røyk, og det syrlige fruktpreget henger også igjen.

Smak: Røyk, aske, svidd lakris, søt malt. Med vann blir røyken bare mer intens.

Kommentar: Overraskende mye rart på nesa her, mye mer enn jeg har funnet på Cairdeas-utgaver før. Til gjengjeld er smaken kanskje mer endimensjonell. Men god, bevares. Jeg kan drikke dette som nightcap hver kveld resten av livet uten å klage (vel, ok, levra mi ville vel klaget).

Highland Park Valkyrie 45,9 %

Nese: Salt karamell, kaffe, lett røyk, hint av honning. Med vann tørkede epler og melkesjokolade.

Smak: Sot og aske, skifer, eplekake med vaniljeis. Med vann blir røykpreget enda mer framtredende. I bakgrunnen melkesjokolade og hint av lakris.

Kommentar: Denne likte jeg i grunn ganske godt, og kunne egentlig gjerne tenke meg en flaske. Synd at smaksprøven har blitt stående så lenge, for nå er den vel ikke å få tak i lenger. Det er fin balanse her mellom sødme og røyk.

Tomatin Cuatro Series #4 12 år 46 %

Destillert 2002, tappet i 2014, ni år på amerikansk eik, 3 år på Pedro Ximenez sherryfat.

Nese: Gule rosiner, søt frukt, fløtekarameller. Med vann rosmarin, eukalyptus, litt aske, og sitron. Mye mindre opplagt sherrypreg, men et hint av gummi dukker opp.

Smak: Tydelig sherrypreg, men en del vanilje også. På ettersmaken dukker det opp umiskjennelig småsvidd gummi. Med vann blir gummien bare tydeligere.

Kommentar: Vel, jeg foretrekker lukta. Smaken er ikke håpløs, jeg kan drikke denne, men det er alt for mye sherryfatpreg av feil type til at jeg har noe særlig lyst på en dram til.

Takk til Håvard for smaksprøven.