NMWL Trondheims jubileumstur: Glenfiddich

Dette besøket er en del av NMWL Trondheims jubileumstur som foregikk fra 30. mai til 2. juni 2019, men besøket på Glenfiddich var ikke del av det offiselle turprogrammet, jeg valgte Glenfiddich framfor smaking på The Whisky Shop i Dufftown lørdag ettermiddag.

Det første som møter deg når du svinger inn på Glenfiddichs område er denne dammen.
Dette er altså kjølevann fra elva Fiddich.

Omvisningsopplegget til Glenfiddich er av en helt annen skala enn noe annet destilleri jeg har vært på. Jeg vet ikke hvor mange grupper de viser rundt i løpet av en dag, men det er mange. På tidspunktet jeg hadde billett til var det tre forskjellige turer som startet samtidig, en standardomvisning, min “Spirit of innovation tour” og en til. Alle sluses inn i en liten kinosal for å se en film om Grant-familiens historie, ikke minst iscenesettelsen av byggingen av den opprinnelige destilleribygningen som etter sigende ble gjort for hånd av William Grant og hans barn (både sønner og døtre nevnes) med blod, svette og tårer i skotsk regnvær og gjørme. Glenfiddich er fortsatt familieeid, det er femte generasjon Grant som driver destilleriet i dag.

Grant-familiens familietre i resepsjonen der turene starter.

Etter filmen plukker den utnevnte guiden opp sin gruppe. Vår guide het Paul, og var en eldre herre som kun kan beskrives som “dapper”.

Nybygget, med stilas til vesntre.

Det er ikke bare omvisningene som gjøres i stor skala på Glenfiddich, også produksjonen er enorm, og større skal den bli. Arbeidet var langt framskredet på den nye bygningen som i følge ScotchWhisky.com potensielt kan huse 30 nye stills, noe som vil være en nær dobling av dagens kapasitet. Innen utgangen av 2019 skal de ha to nye mashtuns, nye washbacks og nye stills på plass.

Mashtun nummer en.
Det meskes for fullt.
Mashtun nummer to.

Glenfiddich bruker minst 100 tonn bygg per dag, det går 10 tonn per batch og de kjører 10-12 batcher om dagen. De bruker 3 vann til mesking: 64,5 grader, 75 grader og 90 grader. Vørteren kjøles ned til 16 grader før gjæren tilsettes, 41.000 liter vørter tilsettes 250 liter gjær.

De har ikke så mye et tun room som et… tun complex. 32 washbacks fordelt på flere rom gjør at det hele kjennes absurd stort (kanskje særlig etter besøket på Dornoch dagen før). Og så skal det altså bli dobbelt så mange.

Legg merke til fargeforskjellen på den nye washbacken i bakgrunnen og de eldre foran.

Gjæringskarene er av tre, enten Douglas Fir eller Oregon Pine, begge fra Canada. På bildet over er den bleke under ett år gammel, mens den ved siden av er 21 år. Treet er ikke behandlet, fargen skyldes washen som gjennomtrenger treet litt etter litt over mange år.

Under arbeidsgulvet i tun room.

Karene er 17 fot (5 meter) høye.

Det bobler.

72 timers gjæring gir en wash på 9,6 %.

Det nåværende destilleriet har to still houses, det som vanligvis vises frem til turister er No 2 still house. Det har fem sett stills, 15 til sammen, siden Glenfiddich har et litt uvanlig still-oppsett, hver washstill jobber i lag med to spirit stills med litt forskjellig fasong. Som for mange i bransjen er dette basert på en tilfeldighet, det første settet kjøpte William Grant brukt fra Cardhu, og for å holde konsistent kvalitet har alle utvidelser siden måttet følge samme mal. De fyrer fortsatt kjelene med direkte flamme, ekspertene strides om hvorvidt dette egentlig påvirker smaken.

Jeg noterte forøvrig at Paul sa at i stillhouse No 1 er det 16 stills, men det kan da ikke stemme? Og på nettet er det en slags enighet om at de har 32 stills, men det går jo ikke 3 opp i?

Under destillering kjøres hodet en halvtime før man kutter til hjertet ved 90 % og kjører ca 2 timer til 70 %, halen tar 5 timer å kjøre ut.

Et gammelt stemplingsur minner om at tross romantisering er destilleriet også en fabrikk.

Glenfiddich er et av få destillerier som har eget bødkeri (cooperage) on site (som også tar seg av fatene til Balvenie og Kininvie).

Alle fat demonteres, settes sammen og recharres for hver gang de fylles.

Kontoret til “The Excise Man” er bygd inn i selve lagerhuset, med utsikt ut mot fatene.

Fatene brukes 2-4 ganger og 46 lagerhus på tomta inneholder til ethvert tidspunkt 900.000+ fat med sprit til modning.

En av de topp ti dørene i verden jeg gjerne skulle hatt nøkkelen til.
Og her er utsikten gjennom døra, rett frem ser du Solera-vatten.

Bygningen William Grant bygde med hjelp av sine sønner og døtre huser i dag kaféen/restauranten.

Etter rundturen fikk vi en kjapp smak på noen av Glenfiddichs mange tapninger. Det ble sparsomme notater, men her er de i alle fall:

Glenfiddich 12 år 40 %

Nese: Malt, banan, gule epler og vanilje.

Glenfiddich IPA 43 %

Nese: Sitronsirup, gress.

Smak: Tørt, lett metallisk humle.

Glenfiddich Solera 40 %

Nese: Smørkaramell, honning (men ikke den skarpe biten), lyng, sitron.

Smak: Grapfrukt, men søtt.

Glenfiddich Project XX 47 % (17 bourbon, 2 sherry, 1 port pipe)

Nese: Rogn, rognebær.

Smak: Mer eik, lett… Noen sa lakris, og jeg kan være med på det. Tørket frukt.

Glenfiddich 21 år

Nese: Lett marsipan, frukt: aprikos, fiken, banan, pærer.

Newmake 68,6 %

Nese: Malt, Bixit, subtil fruktighet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.