Ny NAS-tapning fra Bunnahabhain som ble lansert på polet nå i mars (2018).
Nese: Sherrytoner, litt sykkeslange. Med vann dukker det opp hasselnøtter (særlig det brune innerskallet), mørk (bitter) sjokolade og appelsinmarmelade.
Smak: Brent gummi og sykkelslange. Rosiner og svisker. Mer brent-et-eller-annet på ettersmaken. Den blir mildere med vann, sherrytoner og tørket aprikos, noen bitre eiketoner og fortsatt litt gummipreg er det, men den føles langt mer balansert.
Kommentar: Etter å ha smakt den uten vann avskrev jeg den som overeika og om ikke direkte vond så i alle fall ganske uinteressant. Men med en god klunk vann oppi ble det en helt annen whisky. Ja, sherryfatspreget er der fortsatt, men det er mye annet å ta tak i også, og den klassiske brente gummien blir ett element i en interessant (og behagelig) sammensatt whisky i stedet for å ta helt overhånd. Absolutt godkjent, særlig med tanke på prisen, som er i «hverdagswhisky»-sjiktet.
Kjøpt på polet.
Når man endelig har lært seg å uttale destilleriet gir de altså ut denne. Bastards!
Man skulle tro de gjorde det med vilje, ja…
Jeg har vedtatt for meg selv å kalle den styrmann. I følge etiketten betyr Stiuireadair «Helmsman», som vel heller er «rormann» eller noe sånt på norsk, altså den som står ved roret på et gitt tidspunkt, men «styrmann» skulle man jo tro har noen felles etymologiske røtter med de gæliske ordet.