Svyturys er et litausk bryggeri som ble grunnlagt i 1784 i Klaipėda på vestkysten av landet. I dag er de en del av Carlberg-konsernet men brygger fortsatt i byen. Brygget er en alkoholfri stout (Judoas betyr visstnok svart) som er lett å finne hos de fleste dagligvarebutikker i Litauen. Kjekt for de av oss som er forventet å kjøre til stadighet.
Go-serien består for øvrig av en pils og en hveteøl. En sjekk i etterkant av boksen viser følgende ingredienser: vann, byggmalt, karamell malt, ristet malt, glukose-fruktose sirup, røkt byggmalt, glukose sirup, humle, naturlig aroma, gjær.
Farge: Det står svart på boksen og svart er den da også. Lite skum å skryte av.
Nese: Kaffe, sukker og et bittelite hint av røyk langt der bak. Morsomt (kan styre meg for sukker i kaffen dog).
Smak: Søtt, alt for søtt. En viss tørrhet og kaffesmak kommer sigende etterhvert, men det er tydlig at de har prøvd å tilsette sødme som erstatning for alkohol. Heldigvis forsvinner sødmen rimelig raskt. Etterlater seg en enkel og tynn kaffestout,
Konklusjon: Hadde vært en mer enn kurrant alkoholfri øl om det ikke var for den påtrengende sødmen i anslaget.
Nese: Ganske syrlig, nesten litt sitronaktig. Tydelig eple også.
Smak: Eple, en krysning mellom granny smith og golden delicious. Siderpreget er der, men dempet. Den oppleves som litt tynn, nærmest utvannet.
Kommentar: Vel, altså, det er jo greit drikkelig, og langt fra brus både sødme- og smaksmessig. Men noen stor opplevelse kan man vel heller ikke si at det var.
Hensatt i kjøleskapet mitt av noen som formodentlig har kjøpt den i Storbritannia.
En tur på Sirkus Shopping i et barnebursdagsrelatert ærend resulterte naturlig nok i et besøk i en av Gulatings ferskeste butikker – Gulating, Sirkus Shopping. I hyllene oppdaget jeg et, for meg, nytt bryggeri – Hunter’s Brewery fra Ipplepen i Devon (sør-vest England) en drøy mil nordvest for Torquay (beryktet fra Fawlty Towers/Hotell i særklasse).
Bryggeriet er familieeid og startet opp i 2008 og produserer klassiske engelske øl (real ales) med flaskemodning (bottle conditioning) og full pakke. Ølet deres serveres i all hovedsak på lokale puber og lager i tillegg spesialøl for en rekke lokale restauranter, museer og andre.
Gammel designNy design
Bryggeriet deltok også i «Kom og hjelp oss» serien «Alex Polizzi: The Fixer» på BBC2 i 2014. Et program som hjalp å få bryggeriet på fote igjen med tanke på å få bredere distribusjon og de fikk også en runde med rebranding.
Half Bore 4%
Et Session Ale (hjemmesiden skriver det er en Light Amber Bitter) med maltet bygg og maltet hvete sammen med både honning og lys sirup. Farge: Lys, gyllen brun (tenk julebrus), men en tett liten skumtopp som passer seg Real Ale. Nese: Lett søtlig med et lite fjøshint. Smak: Lett, litt vannaktig og med en grei maltkarakter. En liten ubehaglig sukkersmak der bak, men ellers har det ikke mye å melde. Konklusjon: Et klassisk engelsk pubøl som sklir ned uten særlig motstand.
Pheasant Plucker 4.3%
En Amber Bitter ifølge etiketten. Ikke tenk tanken en gang på å bytte plass på h’en l’en. Igjen er det både byggmalt og hvetemalt og humlen er den britiske Boadicea (sluppet i 2004, visstnok verdens første lusresistende humlesort). Farge: Fin beis-brun farge, klar og med en meget kledelig skumtopp. Nese: Nesten fraværende. Hint av mørk malt og humle. Muligens er ølet for kaldt – det er pubøl tross alt. Smak: Karamell, lett kakao og litt molasse sammen med et solid humlepreg fra en for meg helt ny humle. Frisk og god lengde. Ingen smaksbombe men typisk moreish. Konklusjon: Er ikke helt sikker på om den «nye» humla skulle få råde grunnen alene, men bortsett fra det nok et klassisk pubøl som får lysten på å besøke en engelsk pub til å øke. Tror nok litt pubmat hadde passet brygget godt.
Devon Dreamer 4.1%
Opprinnelig brygget som sommerøl i stilen «Golden premium summer ale» men markedsføres nå som «Amber Bitter» denne også. Etikett og nettside sier at den er trippelhumla med East Kent Golding (pluss i boka fra meg på forhånd) med en dæsj Citra tilsatt mot slutten. Innholdsdeklarasjonen dog er identisk med den foregående Pheasant Plucker. Farge: Lys gulbrun med solid skum. Nese: Igjen er det ikke mye å hente av dufter. Men det er en velkjent aroma av tom maltbinge, skjønt det lukter som noen av mistet sirupskiva si i den. Smak: Litt vannaktig på starten men fruktig, floral og fin. I overkant karbonert men herlig humlesmak (ok, jeg tilstår: Jeg er inhabil når det kommer til EKG). Svært moreish. Konklusjon: Nå snakker vi engelsk sommer. Sett denne på håndpumpe og du skal slite med å få meg bort fra puben før fatet er tomt.
Fire King 4%
Det fulle navnet på dette brygget er «So Fire King Hot» som igjen kan tolkes «skittent». Innholdsdeklarasjonen sier at det er malt og hvete sammen med itt honning og chilitypen Ring of Fire (mest sannsynlig fra South Devon Chillifarm) som klokker inn på 70-80.000 på Scoville-skalaen. Farge: Gyllenbrun farge med fint skum. Nese: Lett og maltpreget med en markant chiliduft rundt det hele. Smak: Lett og intetsigende øl med chili som kommer krypende og dominerer det hele. Det er en liten sødme som ligger i bunn og chilien blir aldri alt for kraftig. Konklusjon: En snill chiliøl som er britisk på alle måter. Godt gjennomført, greitbalansert og ikke overdrevent på noen som helst måte.
Sakiškių Alus holder til like utenfor Villnius i Litauen (nærmere bestemt i Sakiškės) og har sin spede start i kjøkkenet til eieren Linas Zakarevičius som startet som hjemmebrygger men med litt hjelp av sin far og venner bygget bryggeriet fra bunn av med egne hender. I et falleferdig 2 etasjers hus på 80 kvadrat ble bryggeriet oppført med utstyr som ble designet av Linas selv.
Dette brygget er en syrnet pale ale. Og bryggeriet gir all mulig informasjon på sin hjemmeside:
«OG: 1.044 FG: 1.012 ABV: 4.2% IBU: 30 EBC: 15
For this brew were inspired by two totally different brewing traditions. German kettle souring, known from production of Leipzig Gose or Berliner Weisse and American hopping rates and juicy hops. Hopped with Citra and Equinox it definitelly has some nice papaya / passion fruit character. These exotic flavours are paired to lactic fermentation. Strange but very drinkable combo. Like a liquid summer trapped in a glass.»
Farge: Gressgul og lett uklar.
Nese: Rimelig standard pale ale duft med et godt syrlig preg som parer svært godt. Tropiske frukter pirrer litt i bånn.
Smak: Herlig frisk og syrlig med en lett og tropisk pale ale smak i bakgrunnen. Perlende bobler danser på tunga og lokker en til å ta en slurk til. Sødmen er godt balansert mot en liten og lett salthet langt der bak.
Konklusjon: En ytterst drikkbar lett surøl. Det er sant som de selv skriver – sommer i et glass.
Alķīmiķis er, slik jeg har forstått det «ut av huset»-merket til Bierhaus i Riga, Latvia. Og mens bryggeriet for restauranten/brewpuben lager hovedsaklig kjedelige standardøl selges det under Alķīmiķis-merket mer eksperimentelle og morsomme øl (ikke minst har de det morsomt med etikettene).
Dette brygget er en wit der rabarbra og stikkelsbær er tilsatt etter gjæring.
Farge: Gylden og lett uklar. Heftig skumtopp o som forsvinner rimelig kjapt.
Nese: Lett typeriktig. Muligens litt mer fruktig enn en typisk kommersiell wit, men også med mindre korinander og appelsinpreg.
Smak: Syrlig og spiss med en vannaktig ettersmak. Wit-preget ligger i bakgrunnen men det er ubalanserte toner fra kullsyre og stikkelsbær som dominerer, rabarbraen er ikke å kjenne. Blir bedre når den står men kullsyresmaken er fortsatt overdøvende – muligens den hadde vært bedre ferskere (gikk ut på dato for 12 dager siden).
Samarbeidsøl kan ofte være morsomt, selv om det i en del tilfeller nok er morsommere for bryggerne. Bryggingen har skjedd hos Borg Brugghús i Reykjavík, Island med hjelp fra de svært flinke bryggerne fra Tanker i Vaida, Estland like sør for Tallinn.
Her er det snakk om en surøl det melkesyre er tilsatt i meskekjelen, brygging er gjort på skallet fra kakaobønner fra Madagascar (fått fra islandske Omnom Chocolate) og det hele har fått 6 uker på eikefat.
Men Borg Brugghús sier det vel best selv: Chocosourus, samstarfsverkefni Borgar Brugghúss og hæfileikabruggaranna hjá Tanker Brewery í Tallinn, Eistlandi, er ferskt og spriklandi súröl með súkkulaðikeim. Við bruggunina var meðal annars notað kakóhismi frá Omnom Chocolate. Súr undirtónn kallast á við milt ávaxtabragð og í bakgrunni lúrir svo súkkulaðikeimurinn.
Myndskreyting flöskunnar var í höndum Lóu Hjálmtýsdóttur, Lóaboratoríum.
Farge: Lys, gylden brunfarge og adskillig lysere enn det jeg tenker når jeg leser sjokolade på etiketten.
Nese: Syrlig og lett krydret duft av sjokoladen. Lett og delikat.
Smak: Melkesyren dominerer og sjokoladen spiller lett (3dje fiolin) i bakgrunnen og kunne godt ha gjort mer av seg.Også skjult langt der bak er hint av eik som virkelig spiller 4dje fiolin.
Konklusjon: For en fatlagret surøl med sjokolade er det lite annen enn surøl som spiller opp. Blir derfor for enkel og unnselig til å nå opp i jungelen av surøl som er å få i dag.
Farge: Det står svart på boksen og svart er den da også. Lite skum å skryte av.
Farge: Gressgul og lett uklar.
Dette brygget er en wit der rabarbra og stikkelsbær er tilsatt etter gjæring.
Farge: Lys, gylden brunfarge og adskillig lysere enn det jeg tenker når jeg leser sjokolade på etiketten.