mai 2017 – drikkelig.no

Myken Peated Nysprit 50 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Nysprit, litt svovlet, men også ganske fruktig. Honningmelon eller noe sånt. Og betongstøv, kjøleskapsis og litt aske. Med vann dukker det opp tjære på lukta også.

Smak: Nylagt asfalt, litt jernbanesviller. Tjære, altså. Maltpreg. Med vann utvikler den ett litt kjølig preg, men det er fortsatt tjæra som dominerer.

Kommentar: Tjære, altså. Det er noe av det beste jeg vet. I alle fall som lukt og i whisky, jeg har ikke testet å spise tjære, og jeg har heller ingen store planer om å prøve. Dette smaker så godt at jeg nesten tenker at lagring er helt bortkastet, men for det første hadde det nok vært et pluss om den luktet mindre svovel, og for det andre skal det bli veldig spennende å se hvordan den blir etter noen år på fat. Jeg krysser fingrene for at tjærepreget ikke forsvinner, for det finner jeg alt for sjelden i whisky nå til dags.

Myken «Whisky-to-be» 16 mnd 47 %

Denne fatprøven har vært lagret 10 måneder på et 50-litersfat av ungarsk eik og deretter 6 måneder på et 200-liters eks-bourbonfat.

Nese: Sitron og noe urter, muligens rosmarin, og einer. Jeg tenker det kunne vært en god marinade. Med vann blir lukta mer gin-aktig, eineren tar over litt. Med enda mer vann begynner til slutt den unge alderen å gjøre seg gjeldende.

Smak: Malt, eik, noe nøtteaktig. Med vann kommer eineren snikende.

Kommentar: Jeg liker det i alle fall. Jeg blir jo nesten sittende å lure på hvorfor vi på død og liv skal lagre whiskyen i årevis når den kan bli såpass god etter bare 16 måneder.

Karuizawa 1981 tappet for La Maison du Whisky 56,6 %

Tappet i 2011, modnet på et sherryfat med fatnummer 7924.

Nese: Portvin eller sherry, noe eik, noe mørk sjokolade og tørkede tranebær. Gummien dukker opp på nesa også med vann.

Smak: Sherry og roser, men også brent gummi og bitter eik. Med vann forsvinner sherryen og jeg sitter igjen med overdrevet fatpreg i form av brent gummi og bitterhet, kanskje noe 90 % + sjokolade (som ikke er særlig godt).

Kommentar: Når den på ca 20 balanserte på grensa til overeika burde det jo ikke komme som noen overraskelse at en som er ti år eldre plasserer seg solid på feil side av den samme grensa. Helt udrikkelig.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Karuizawa 1990 tappet for Speciality Drinks 56,1 %

Tappet 2012, modnet på et sherryfat med fatnummer 679.

Nese: Karamell, melkesjokolade og plomme i madeira. Nøtter og tørket frukt. Vann henter fram eik og tobakk, og et blomsterpreg som får meg til å tenke på kandiserte fioler. Mørk sjokolade og nøtteknekk. Det er rene godtebutikken.

Smak: Tydelig preg av eik, varme toner av karamell og sjokolade, og tørket frukt. Det sitter igjen bittertoner fra eika i munnen når jeg har svelget. Med vann smaker det brent sukker og litt tobakk, dessuten ser jeg plutselig for meg kandisert appelsin.

Kommentar: Utvilsomt noe av det bedre jeg har smakt fra Japan. Et øyeblikk der før jeg hadde i vann vippet smaken på grensen til overeika, men den reddet seg elegant inn igjen og med vann blir det en sånn dram som du bare har lyst til å kose med i timesvis, det dukker stadig opp nye smaker og lukter.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Lesestoff til helga #158

Whisky

Sverige: Er det endelig helt slutt for Grythyttan-sagaen? Den har strukket seg over flere år med skandale-aktige historier. I fjor ble spritlageret på rundt 30.000 liter solgt til Bergslagens destilleri (bak ryggen på aksje- og fateiere, nok en skandale). Nå melder NA at bedriften har fått opphørsmelding av myndighetene på grunn av manglende årsregnskap. Thor Olsson hos advokatfirmaet Olsson & Liliebäck håndterer saken og kan melde at de 14 millionene som har blitt investert i Grythyttan har forduftet. Siden det ikke er nok midler i selskapet til å betale gjeld (som omfatter nesten fire millioner til skattemyndighetene) har han levert konkursbegjæring. Hovedeier i Grythyttan, Metin Varli, vil ikke kommentere saken.

Ægir Minus 0,5 %

I passe tid til sesongen for potensielt finvær og øl-i-sola-situasjoner hvor alkoholfritt gjerne kan komme til sin rett lanserer Ægir et alkoholfritt øl på boks.

Nese: Relativt bra med humle; appelsinskall og litt grapefrukt.

Smak: Friskt, men også litt metallisk, litt kjøleskapsrim. En del humle på smaken, også her går det mye i appelsinskall.

Kommentar: Tror ikke dette blir mitt førstevalg i sommer, dessverre. På boksen står det at ølet skal ha «mjukt, fint kornpreg», men jeg synes nok det kunne smakt en del mer malt og korn enn det gjør. Det blir litt tynt, og humla tar overhånd. Det der kjøleskapsrimpreget gjør seg heller ikke, jeg antar det også kommer av humla, men jeg får litt følelsen av å drikke øl som har stått åpnet i kjøleskapet lenge nok til å ta til seg smak.

Backyard Brew Applecart Dry-Hopped Flavoured Cider 0 %

Denne dukket ganske nylig opp i Systembolagets alkoholfrie sortiment. Alkoholfri, humlet sider? Man kan vel si jeg har begrensede forventninger. Backyard Brew er forøvrig et av Carlsberg Sverige sine varemerker, så det er ikke fullt så spennende som det høres ut, det heller.

Nese: Det lukter eplemost av relativt god kvalitet med et lett floralt innslag.

Smak: Vel. Epler. Grønne sådanne. Og litt… te, kanskje?

Kommentar: Det er vel dumt å være skuffet over mangelen på humlepreg når man ikke liker humlepreg på sider, men, altså. Hadde det ikke stått noe om humle på etiketten hadde jeg vel ikke lett etter den, og da hadde dette enkelt og greit framstått som eplejuice. Ganske god eplejuice, forsåvidt, men sider? Nei.

Box The 2nd Step Collection 03 51,3 %

Tappet oktober 2016.

Nese: Einerbær og (einer)tre. Enda mer einer med vann, men også maltpreg. Ganske gin-aktig, egentlig.

Smak: Grillet treverk med einerbærkrydder. Pepper og sot dukker opp med vann, røyk også etterhvert. Maltpreg i bunnen og et hint av mint.

Kommentar: Godt er det. Man kunne kanskje testet å servere den blindt og sett hva slags sprit folk tror det er, det kunne på mange måter vært fatlagret gin, men jeg synes det er så godt at det ikke gjør meg noe.

Box The 2nd Step Collection 01 51,1 %

Nese: Einerbær og grønne epler. Einerbæra blir enda mer framtredende med litt vann, med mer vann begynner malten å gjøre seg gjeldende og det lukter maltstøv og litt stein.

Smak: Svidd kvist, aske, einerbær, stein og rista korn. Mye det samme med vann, med noe vanilje og søt frukt på toppen.

Kommentar: Etter å ha vært litt skuffet over den siste i introserien er jeg glad for å se at Box er tilbake med whisky som passer min smak som hånd i hanske.

Box Dálvve 46 %

Dálvve er Box første «standardtapning», altså en tapning som er ment å skulle være tilgjengelig over lengre tid uten smaksvariasjoner (annet enn uungåelige batchvariasjoner). Batch 1 besto av ca 14.000 flasker, og den har vært generelt tilgjengelig på Systembolaget siden lanseringen i fjor. SamuelWhisky stilte spørsmål om sammensetningen til Box ved lanseringen, og fikk svar, Dálvve er rett over fem år gammel, modnet utelukkende på eks-bourbonfat (flest 200-litersfat, noen 135-liters) og rundt 24 % av whiskyen er av peatet type (11 ppm).

Nese: Malt, grønne epler, litt sitrus. Med vann vanilje og stikkelsbær.

Smak: Et veldig lett drag av røyk, grønne epler og… syrlig aprikos? Med vann blir vaniljen tydelig også på smaken, det smaker formkake og frukt.

Kommentar: En ganske imponerende femåring, jeg kan ikke si jeg merker noe umodenhet overhodet.