Woodford Reserve Kentucky Straight Rye 45,2 %

Nese: Bourbonfatpreg, litt ren tobakk og urter (med andre ord: En litt tvilsom sigarett).

Smak: Bourbon- og rye-typisk. Lett parfymert tobakk.

Smak: Denne synes jeg var ganske god. Arve synes den var for tynn, det er kanskje nettopp derfor jeg liker den.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

Glenmorangie Bacalta 46 %

Bacalta er ny av året i Glenmorangies sluttlagringsserie «Private Edition» og whiskyen er sluttlagret på Malmsey Madeira-fat.

Nese: Friske eplekake-epler (det vil si: Ikke ihjelstekte), lett tobakk. Med vann får den et mer vegetalsk preg.

Smak: Gule rosiner og lett eikebitterhet.

Kommentar: God, om enkel. Tydelig vinfatspreg, som vel er positivt, på en «it does what it says on the box»-måte.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

Lomb Myrt 4,7 %

Nese: Det lukter gjæring, i grunnen, og litt malt. Litt som det lukter fra washbackene på et maltwhiskydestilleri før washen er utgjæret helt.

Smak: Mye malt, lett røstet preg, det smaker brødskorpe eller knekkebrød.

Kommentar: Absolutt godkjent session-øl. Ikke fryktelig spennende, men god drikke.

Kjøpt på Gulating Trondheim.

Östgötaslättens Mikrocideri Moucider Gravensteiner 2014 8,4 %

Nese: Lassevis med eple, og tydelig gravenstein. Litt eplemos og tydelig siderpreg.

Smak: Følger opp lukta.

Kommentar: Som vanlig skal jeg være vanskelig og ønske meg mer funk og enda tørrere preg, men godt er det. Noe av det bedre jeg har smakt fra Skandinavia.

Kjøpt på Systembolaget.

ØX Juleøl 2016 (flaske)

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Så vidt jeg har forstått er dette et annet øl enn det som var tilgjengelig på kran på ØX Tap Room, og den har, meg bekjent, ikke vært tilgjengelig for salg.

Nese: Litt søtt, som av brunt sukker, men også litt humlet og litt krydret.

Smak: Et klart julekrydderpreg, litt pepperkakeaktig. Den var noe ivrig på å få komme ut av flaska, så det ble litt svinn, men den oppleves ikke overkarbonert. Et ganske tørt øl.

Kommentar: Jula smaker best til påske? Det er mulig jeg skulle latt denne stå enda litt lenger, men nysgjerrigheten vant. Rett og slett ganske god, men kunne med fordel ha vært enda litt fyldigere (søtere?) i maltbasen.

Lesestoff til helga #150

Whisky

Myken: Myken destilleri opplever så stor etterspørsel at de nå leter etter en «spritkokar» i fulltidsstilling.

Irland: Det er St. Patrick’s Day i dag. Skjenk deg en irsk whiskey og les om nye irske destillerier hos Scotch whisky.

Verden: Glencairnglasset har blitt allestedsnærværende de siste 15 årene, Great Drams forteller om glassets opprinnelse.

På kino: Det finnes et par filmer som nevnes i whiskysammenheng, men den ene store klassikeren er helt klart Whisky Galore fra 1949 (basert på boka av Compton MacKenzie med samme navn, som igjen er løselig basert på en virkelig hendelse). Nå kommer en nyinnspilling av filmen, og den har fått premieredato i mai, melder BBC.

Skottland: Skal det være et slott? Balbithan Castle er på markedet, for «under 1m» britiske pund, melder The Scotsman.

Øl

På kjøkkenet: En benkeplate dekket av ølkorker? Mulig dette må bli et fremtidig diy-prosjekt.

Kaapse + Austmann Noor 4,5 %

Nese: Mørk malt, litt mørk sjokolade, litt brødskorpe.

Smak: Mørk sjokolade, kaffe og maltstøv. Og en lett metallisk tone. Brødskorpe i n’te i ettersmaken.

Kommentar: Joda, men jeg er bare nesten fornøyd. Jeg tror det er det metalliske som forstyrrer meg.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Whiskyentusiastens «bucket list»

Sean Murphy har laget en «bucket list» for den skotske whiskyentusiasten for The Scotsman.

1. Prøv en dram i hver whiskyregion.
Altså: Besøk et destilleri i hver region og smak på whiskyen deres mens du er der. Check.

Jim McEwan forteller oss hvor fantastisk whiskyen vi snart skal få smake er på lageret på Bruichladdich i 2010.

2. Nyt en masterclass med en whiskysuperstjerne.
Check. Dave Broom og Charlie MacLean i løpet av samme helg, faktisk. Og jeg har vært i lagerhuset på Bruichladdich med Jim McEwan, jeg antar han også regnes blant stjernene.

3. Besøk alle de åtte Islay-destilleriene.
Check. Enn så lenge er det åtte. Plutselig blir det ni. Eller ti. Da må jeg tilbake.

4. Besøk whiskyens spirituelle fødested, Lindores Abbey.
Ikke helt check. Jeg tror faktisk jeg har vært på Lindores, når jeg var ti, men da var jeg ikke så opptatt av whisky, så jeg burde vel tatt en tur igjen.

5. Smak nysprit fra favorittdestilleriet ditt.
Check. Ikke at jeg klarer å bestemme meg for ett favorittdestilleri, men jeg har smakt nysprit fra alle på topp-ti-lista utenom Old Pulteney (og Old Pulteney er ikke på førsteplass på den lista).

6. Ei ditt eget fat.
Check. Vel, jeg er deleier. Før jeg vinner i lotto et par-tre ganger tror jeg det holder. Det blir så innmari mange helt like flasker på en gang om man eier et helt fat.

7. Følg «The Malt Whisky Trail» gjennom Speyside.
Check-ish. Ikke i en jafs, men stykkevis og delt over mange turer til Speyside.

8. Kjøp en whisky som ble destillert i fødselsåret ditt.
Check. Flere av dem. Men nå begynner de å bli i overkant dyre (og i overkant gamle, om det er nye tapninger).

9. Nyt en dram på toppen av en Munro mens du ser soloppgangen.
Ikke check, men nå har jeg satt det på lista. Jeg har drukket whisky på toppen av Ben Rinnes, men Ben Rinnes er akkurat ikke høy nok til å være en Munro (841 meter mot kravet på 914) og det var ikke i soloppgangen.

10. Nyt en dram på hver av de fire kompass-punkt-destilleriene.
Tre-fjerdedels check. Av de som nevnes i artikkelen mangler jeg Glen Garioch.

Jeg kaller det 7 3/4. Ikke så ille.

Hvordan ligger DU an?

Longmorn 1996 van Wees The Ultimate CS 57,7 %

Tappet 2013, fat nummer 72323.

Nese: Toffee, kanel, røsslyng og eik. Sedertre, brunt sukker og tørket aprikos. Noe mer fruktig og blomstrete med vann, ellers mye av det samme.

Smak: En del bitterhet, eik, vaniljetoner og toffee. Kaffetoner med vann, og mørk sjokolade, men fortsatt mye bitterhet.

Kommentar: Det lukter som verdens heftigste dessert, så bitterheten på smaken kommer som et sjokk. Den dempes noe med vann og blir sittende igjen som bitter, mørk sjokolade, noe som balanserer bedre med nesa, men likevel oppleves whiskyen som litt sprikende. God, forsåvidt, og fantastisk nese, men litt ubalansert.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Macduff 1989 26 år Cadenhead 51 %

Nese: Toffee og tørket frukt, karamellkake og litt gummi. Med vann tar gummi og lakris-hubba-bubba over og overdøver den ekstreme karamellen.

Smak: Starter med karamell og går over i fattoner, litt gummi, litt tanniner og noe appelsinskall. Og lakris-hubba-bubba. Mye det samme med vann.

Kommentar: Denne skulle de nok tappet en god del tidligere om den skulle falt i smak hos meg. For mye fatpreg, for lite malt igjen. Ikke så over the top at den er udrikkelig, men det er nære på.

Takk til Pål Martin for smaksprøven.