Nese: Vanilje, litt floralt, tannkremaktig, karve. Ingen nevneverdig endring med vann.
Smak: Vanilje, eik, litt rått fatpreg. Vann bare forsterker bourbonfat-følelsen uten å legge til noe videre.
Kommentar: Etter noen dager med tydelig sherrypreg er vi tilbake til noe som neppe har annet enn bourbonfat i miksen. Ikke særlig alkoholsterk, 40-43 % vil jeg tro, den trenger egentlig ikke vann, og vann gjør minimal forskjell. Den kan ha noen år på baken, selv om det er vanskelig å si, men det tannkrempreget på nesa kunne tilsi ganske gamle, om ikke veldig aktive fat. Godt over 20 ville jeg gjette. Og jeg tror mest sannsynlig det er Speyside, et eller annet halvgenerisk, til og med en vatted malt, siden styrken er såpass lav. Helt ok, sånt man kunne drukket flere av i sosialt lag, men ikke veldig mye særpreg.
Fasit: Såpass, ja. Spirit of Freedom, 30 år gammel blend, fra Springbank Distillers, så mer Campbeltown enn Speyside, da, skulle man tro. På 46 %. Etter å ha overvurdert alle klarte jeg nå å undervurdere, men etter 30 år er det kanskje ikke så rart alkoholen er godt integrert. Det er jo synd å kalle den litt kjedelig, men sånn er det nå en gang. Da slipper jeg i alle fall å lete etter en flaske på auksjon…