Jeg sitter med både 2011-utgaven og 2012-utgaven i hvert sitt glass, samt en liten slant av To tårns General Nelson for sammenligningens skyld, i dag dreier det seg om destillert øl.
2011
Nese: Eik, syrlighet, aceton, appelsinskall. Både appelsinskall og aceton blir forsterket med vann og gjør at det hele minner mest om et eller annet litt potent rengjøringsmiddel.
Smak: Eik og aceton, endel nyspritpreg. Uffda. Vann gjør den ingen tjenester, de samme tonene tar over smaken som framtrer på lukta, og hjernen min mener bestemt at dette er noe det ikke er meningen man skal drikke.
Kommentar: Instinktet sier nei. Og det kan jeg vel også være enig i, selv etter rasjonell refleksjon. Ikke godt.
2012
Nese: Karamell, eik, snev av tobakksrøyk og fusel. Vann henter fram litt fruktighet og vanilje.
Smak: Eik, brent sukker, traktorhjul. Mer bitterhet med vann.
Kommentar: Er den reneste nektar sammenlignet med 2011-utgaven, men oppleves som ganske rotete og røff og har ikke nok kvaliteter ellers til å veie opp.
General
Nese: Fluor, litt ginaktig,
Smak: Ginaktig, krydret, med et visst friskt sitruspreg. Ung sprit.
Kommentar: Den av de tre som gir minst inntrykk av å forsøke å være whisky, men også den eneste jeg har noe ønske om å drikke mer av.
Mer om Generalen – og ølet den er basert på – i gårsdagens innlegg.