Dette er en annen batch av Lovløs enn den jeg sist smakte, og produsenten selv er visstnok mer fornøyd. Allerhelst burde man jo hatt en flaske av hver for å sammenligne, men det er ikke praktisk mulig. Jeg synes likevel det er verdt å ta en ny vurdering.
Nese: Lukter friskt av røde epler, men med et bruspulverpreg, og bruspulveret har ikke eplesmak, men… bringebær eller noe slikt?
Smak: Frisk smak av hm, vel gule epler, tror jeg nok. Pez med eplesmak sa jeg sist, det er ikke helt galt nå heller, men jeg heller mer mot bruspulver også på smaken. Eller kanskje sånn Double-dip greie?
Kommentar: Den litt underlige bismaken har forsvunnet, så jeg tror jeg må si meg enig i at denne batchen er bedre. Sideren er overraskende frisk med tanke på hvor mange godteriassosiasjoner jeg får, likevel er den jo langt fra tørr. Konklusjonen fra sist holder jeg fast ved: «Jeg ville nok valgt den framfor de aller fleste kommersielle engelske siderene, og DEFINITIVT framfor Magners (for ikke å nevne ufyseligheter som Kopparbergs), som de fleste steder i Norge er alternativet. Men i en opplyst verden der f.eks. Sognefjord eller Dunkerton’s Organic var tilgjengelig på barene jeg frekventerer ville de vunnet glatt.»
Smaksprøven mottatt fra produsenten.