Se på det navnet. Det sier egentlig det meste du trenger å vite om dette produktet. Hei, Aass, jeg liker mye av det dere gjør, men når dere føler at det er nødvendig å skrive «eplesmak» på boksen tilsier det at det som står over (både «ekte» og «cider») er løgn. Hvis du velger å lese det med liten skrift på den ene siden av boksen høres det forsåvidt ikke så ille ut, i alle fall til å begynne med: «Aass ekte cider er gjæret ut i Drammen basert på ren epleråsaft» – bra så langt – «og tilsatt naturlig aroma.» – uff da – «Dette gir en frisk og avbalansert smak med tørr avslutning. Aass ekte cider bør drikkes avkjølt, gjerne med isbiter.» Det siste vil jo tilsi at det er brus vi snakker om, man drikker ikke ekte brygg med isbiter. Og ingredienslista er som man kan forvente kullsyreholdig vann, eplevin, eplejuice, sukker og aroma.
At det er lov å kalle det «ekte cider» er meg helt ufattelig.
Vel, vel. Vi får vel smake i alle fall.
Nese: Mozell. Med litt ekstra sødme og et hint av luktviskelær med epleduft eller kanskje eplehubbabubba.
Smak: Eplebrus. Faktisk hakket mindre søt enn lukta skulle tilsi, men fortsatt brussøt. Tydelig eplesmak, det skal den ha, og en viss syrlighet på avslutningen, så det med «tørr avslutning» er ikke ren løgn, selv om ettersmaken er av eple og sukker, en sånn sukkersmak som henger igjen i munnhulen og får meg til å ville pusse tennene i håp om å bli kvitt den. Litt sukkerspinn-assosiasjoner får jeg også.
Kommentar: Dattera på 8 ville likt denne, men siden den har heftig nok alkoholinnhold får hun ikke smake. Ikke direkte ille som brus, men ikke spesielt god brus heller.