Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Fyllt på fat 20.05.2011, tappet 15.09.2014.
Nese: Rosmarinkvast og sitron. Kanel og eik. Med vann finner jeg mørk sjokolade og korianderfrø. Støv og svart pepper.
Smak: Melkesjokolade, brent sukker, einertre og eikestaver. Med vann blir sjokoladen til kokesjokolade og treet får selskap av krydder; laubærblad og pepper.
Kommentar: Det er trist at jeg ikke har en flaske eller tre av denne. Dette var en sample og nå er den vekk. Akk ja. Godt var det mens det varte.
Nese: Eik, einertre og tørkede tranebær. Med vann dukker vanillin opp og det lukter badstue og innsiden av et fat.
Smak: Eik og tørkede bær. Vann henter fra vanilje og noe vagt krydder.
Kommentar: En trivelig kosewhisky. Jeg konkluderte med at den var en god kandidat til sommerens hyttewhisky, jeg regnet med at den ville være relativt rimelig på grunn av den unge alderen. Det er den, forsåvidt, men den står som utsolgt fra leverandør i pollistene, så det kan være det blir vanskelig.
Jau, da. Egentlig hadde jeg gitt Arve forbud mot å kjøpe med seg flere butikkstyrke svenske sidere, siden så mange av dem endte i vasken etter å ha blitt bedømt ikke drikkelige, men en julevariant av Rekorderlig lot jeg meg likevel friste av så han plukket med seg en flaske når han var på svipptur over for å hente Box The Challenger til meg (og, jada, det kommer smaksnotater for den også etterhvert).
Nese: Det lukter eplelukt, det vil si det lukter som Fairy Liquid (oppvasksåpe) med eplelukt, bare uten såpelukta. Godt, men kunstig. Lett syrlig eple med en bilukt av sitron. Kanelen klarer jeg ikke å finne.
Smak: Vinterepler, og, ok, et svakt hint av kanel.
Kommentar: Denne var faktisk ikke så ille. Mer brus enn sider, javel, men ikke så mye verre enn for eksempel Magners eller Bulmers. Men den passer bedre iskald på en varm sommerdag enn i trøndersk vinter, det være seg til jul eller i «jula-varer-helt-til-påske»-perioden, så markedsføringsmessig treffer den ikke blink. Men den er ikke udrikkelig, i alle fall, det skal den ha.
Nese: Røde epler, vingummi, konjakkuler og fat. Med vann finner jeg sukkerspinn og lakris, mot sisselrot, og noe sitron.
Smak: Jeg vet ikke, jeg får litt konjakkassosiasjoner her også, det kan være fatpreget som gjør det. Treverk, lakk, noe vanilje. Med vann kommer noe av bitterheten jeg ofte finner på Bruichladdich, men også epler og epleskall,
Kommentar: Kjedelig kan man ikke si den er, men den er litt for uharmonisk til å være veldig god. Helt ok, dog.
Takk til Leif Olav for smaksprøven.