Sist jeg drakk australsk Shiraz og tok notater var i november 2013. Denne gangen har også begge vinene vært i Ingvilds vinspalte, en forrige fredag og en uken før det. Jeg er som vanlig ikke så god til å planlegge, så det ble de to som var tilgjengelige hos min lokale pusher i dag.
Peter Lehmann Weighbridge Shiraz
Farge: Rødlilla, som mørke røde plommer.
Nese: Ungt. Røde bær, tanniner,
Smak: Tanninbitt, mørke plommer og litt kirsebær.
Munnfølelse: Ganske slank, ikke fryktelig intens. Det er tannintørrheten som merkes mest.
Kommentar: Helt ok, men virker litt vel ung og enkel. Litt før røff i kantene.
Yellow Tail Shiraz
Farge: Klin lik Weighbridgen
Nese: Røde bær, søtlige urter.
Smak: Kirsebærsaus til riskrem lagd av ekte kirsebær. Blåbær, pepper og noe urtete.
Munnfølelse: Litt fyldigere (kjennes lengre ut i kanten av tungen) og middels intens.
Kommentar: Oppleves mindre ung, men det kan være en illusjon på grunn av sødmen. Kirsebær er en crowd-pleaser (når man snakker om denne massen av en person), så jeg liker denne sånn passe. Det er litt for mye kompott eller rød saus over den til å bli noen ny favoritt.
Konklusjonen blir nok at jeg ikke synes de er bra nok i sitt prissegment, man får mye annet som er bedre til 125 kroner.