Ombord Celeste, med utsikt til Orkenøyene, 22. august 2014
I løpet av vakten før vår, det vil si mellom seks og ni torsdag kveld, tok vinden seg opp nok til at vi kunne skru av motoren og seile. Åsa sa de hadde vært oppe i 10 knop, med fokk nummer 2 og storseilet.
Vi lå rundt 7-8 lenge (på vakt ni til midnatt torsdag kveld), men styrte rett mot et skyområde og der ble vinden helt koko og farten varierte mellom 3 og 7 knop. En gang lå den på 3 leeeeeenge og da satt vi i gang motoren, men da kom selvsagt vinden igjen.
Når vi gikk av vakt ved midnatt var farten stabil rundt 7-8, så vi lå godt an i forhold til timeplanen. Når jeg ble vekket 20 på seks var jeg ikke klar for å gå på vakt igjen (det hadde atter en gang tatt lang tid før jeg sovnet), men når vi kom opp på dekk var det en lovende morgen.
Så kom det 5+ delfiner og lekte rundt baugen i fem minutter og jeg så en flygende lundefugl.
Og innen det hadde gått en halvtime så vi land!
Plutselig var seiling det beste som finnes igjen (men jeg gleder meg fortsatt til å komme i land og sove i en vanlig seng).
2 kommentarer til «The Dark Expedition – del 3»