Måned: februar 2014

«This beer is brewed with 100% Scottish peat smoked whisky malt. This malt generates an intense smokey flavour and aroma. In fact its intensity makes this beer almost undrinkable, unless you blend it with other ingredients.»

Dette er altså et øl som egentlig er ment til å brukes f.eks. i matlaging eller muligens for å piffe opp et annet, kjedelig øl. Jeg tester det i alle fall på egen hånd.

Nese: Flaska lukter brun pub, av den gamle typen, før røykeloven. Men nå er det tidlig ettermiddag, de har nettopp åpnet og ingen har røyket siden i går kveld. På den annen side har ingen gjort rent, heller, så det er gammelt øl sølt på baren, både på treverket og på metallet. Det er også et hint av urin i lufta.

Heldigvis, når ølen er i glasset lukter den mer som vørter. Røyka vørter, for all del, men det er litt mer fristende å smake nå.

Smak: Det smaker helt klart mer av vørter enn av ferdig øl. Øg røyk, selvsagt. Jeg klarer ikke å fri meg helt fra bildet (om bilde er rett begrep når vi snakker om lukt og smak) av sigarettrøyk. Jeg har smakt både vørter og «øl» på destillerier som har høyt peatnivå, og dette smaker helt annerledes. Det har en form for sødme, som henleder tankene på tobakk, men røyka vørter ville jo ha høyere sukkerinnhold, så jeg vet ikke helt om det forklarer saken.

Kommentar: Flaska er ikke nyåpna, den ble åpnet til en smaking for et par timer siden. Jeg mistenker at noe av røykpreget har fordampet, jeg synes ikke dette er overdrevet røykpreget, og langt fra udrikkelig. Når jeg klarer å ignorere det mentale bildet av gårsdagens ølrester med sigarettsneiper i og konsentrere meg om hvordan det faktisk smaker synes jeg at det er ganske godt. Ikke et øl man drikker halvliter etter halvliter av, men så kommer det da også i pyttesmå flasker.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)