Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Eple
Smak: Røde epler, krydder. litt eikepreg? Bakte epler med… hm… kardemomme? Ikke kanel, i alle fall.
Kommentar: Mindre brusaktig enn perryen, men hakket for søt (halvtørr?) til å være innertier for meg.
Tilgjengelig på bestilling på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider AB.
Nese: Stikkelsbær, pæredrops, sitron.
Smak: Pære, med en syrlig stikkelsbærbismak.
Kommentar: Overraskende lukt, mye friskere og syrligere enn forventet. Mye kullsyre (korken gikk i taket fra begge flaskene jeg har åpnet, og man må stå klar med glass, for det renner over). Tynnere på smak enn man kunne ønsket, men frisk og god. For søt for meg, sitronpreget hjelper, men gir også litt sitronbrusassosiasjon.
Tilgjengelig på bestilling på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider AB.
Når jeg så årets spesialsmaker fra Loka første gang må jeg innrømme at jeg knakk sammen i latter. Men til slutt ble jeg jo såpass nysgjerrig at jeg bestemte meg for å prøve i hvert fall én.
De to andre smakene i serien er Lemon Pie og Strawberry Ice Cream. Bak på flasken kan man lese:
I årets Loka Likes hittar du tre smaker som vänder upp och ner på nutid, dåtid och framtid. Smaker som är klassiska och banbrytande på en och samma gång. Vi flörtar med gamla och nya begrepp, med prickiga kjolar, rullskridskor och jukeboxes. Old School är här.
Så gjenstår det å se om jeg får assosiasjoner til prikkete skjørt, rulleskøyter og jukeboxer.
Nese: Sjokolademilkshake, faktisk.
Smak: Først smaker det plain Loka, så kommer sjokolademilkshaken, av type McDonalds. Litt sånn pulveraktig smak, det minner også om Oboy! Den er tydelig, men ikke veldig sterk.
Kommentar: Det er faktisk ikke vondt. Men det er ikke drikkelig heller, for det er aaaaaalt for merkelig. Vannet har splittet personlighet, siden det så lenge kullsyren er aktiv på tunga smaker «farrisvann», men i det du svelger overtar sjokolademilkshaken.
Dom: Ikke drikkelig (men om det var det eneste som var tilgjengelig hadde det hindret meg fra å tørste i hjel). I morgen skal jeg teste den på seksåringen.
Vil du ha mer utdypende kommentarer, inkludert ansiktsutrykk, anbefaler jeg at du ser denne videoen, laget av to svensker:
Nese: Pære, bartlett snarere enn conference. En skjemmende plastlukt ligger over det hele, jeg får sterke assosiasjoner til å tømme plaskebasseng eller badeballer for luft.
Smak: Mye det samme. Plastpreget er mindre utpreget på smaken. Fin syrlighet som til en viss grad balanserer sødmen (som det er mye av).
Kommentar: For lett og søt for meg, det blir litt for mye bruspreg over dette. Samtidig hadde den lave alkoholprosenten gjort dette til et aktuelt alternativ til musserende vin til f.eks. velkomstdrink dersom ikke den noe skjemmende plastlukta hadde vært der.
Kjøpt via bestillingsutvalget på Systembolaget.
Addendum: Jeg ser på Untappd at noen har drukket 2002-årgangen i mai i fjor. Kanskje jeg skal legge den andre flaska jeg kjøpte i kjelleren og «glemme» den i 8-10 år?
Fra et refill hogshead.
Nese: Veldig lukket. Sødme. Med vann: Umoden pære.
Smak: Vaniljesødme, malt, korn. Med vann kommer det fram eikekrydder og -bitterhet.
Kommentar: En ganske kjedelig dram, smaker og lukter generisk whisky. Ikke vondt, men ikke spennende.
Destillert mai 1998, tappet januar 2010, fra et refill hogshead, DL Ref 5762.
Nese: Malt, sitrus, høy og nellik.
Smak: Malt, sitrus, litt fusel på ettersmaken. Med vann forsvinner fuselen, krydder dukker opp. Nellik og kanel?
Kommentar: Råvarepreg, og god lukt, men litt røff på smaken på full styrke. Fuselen forsvinner med passe vann og da blir det i grunnen veldig godt. Såpass at jeg tenker at det er litt synd dette bare er en 20 cl.
USA: For første gang siden 1983 har en kvinne vunnet tittelen Homebrewer of the Year i American Homebrewing Associations årlige konkurranse. Annie Johnson er i tillegg afro-amerikaner (den første afro-amerikanske vinneren noensinne) og vant med en lager. Les mer på Brew Your Owns nettsider.
Norge: DN skriver om norsk whisky, i en kompetent oppsummering av de forskjellige prosjektene som er på gang, og med en sving innom Sverige og Mackmyra. Mindre kompetent virker produktutvikler Rune Laugen hos Arcus som er sitert på at der skottene må holde seg til maltet bygg kan Arcus eksperimentere, for eksempel med hvete og rug. Og det kan de selvsagt gjerne, men det kan skottene også. Aberet er at da kan man ikke lenger kalle det «maltwhisky», men whisky er det selvsagt fortsatt, så lenge man holder seg til korn og lagrer i minst tre år (reglene, som i utgangspunktet er skotske, er også vedtatt av EU). Nåja, Arcus’ første whisky er likevel en maltwhisky, så eksperimenteringen har kanskje ikke kommet så langt ennå? Om det er Laugen eller journalisten som mener at «skotske whiskyer gjerne har kronglete, gæliske navn som virker utviklet i overstadig beruset tilstand», er ikke helt klart, men jeg kan vel ikke si at jeg synes Gjoleid er noe mer sobert enn Talisker eller Glenfiddich. Det kan vel avhenge litt hvilket språk man er oppvokst med, skulle jeg mene. Ellers har artikkelen flotte bilder fra Puntervold og Buran whisky/Tautra, du kan jo lese mine smaksnotater for Puntervolds første og rapport fra besøk på Tautra også, om du vil.
Nyhet på Systembolaget, importert av Riktig Cider AB.
Nese: Jeg får på en eller annen måte assosiasjon til slik det lukter på «tun room» på destillerier, altså der ølet gjæres før destillering. Det er mulig det først og fremst er fordi det lukter trefat. Det er egentlig ganske lite eplepreg på lukta. Jeg får også en «faint whiff» av lynghonning.
Smak: Det smaker i alle fall umiskjennelig epler. Greit balansert sødme, trefat her også og voksede grønne granny smith epler.
Kommentar: Jeg liker det. En lett og frisk sider med nok tørrhet og trøkk til ikke å bli helt anonym.