Jeg klarte ikke å bestemme meg for noen god rekkefølge på de fire siste jeg har tenkt å smake i kveld, de er alle fatstyrke og alle ganske kraftig røyka. Mannen foreslo kronologisk rekkefølge, og siden det var en idé god som noen ble det det. Først ut en flaske jeg plukket opp egenhendig på destilleriet i 2006.
Også en slant, hulk, hulk. Jeg har en flaske til, men bare en, og alt tyder på at dette var en one-off.
Young Uigeadail er en vatting av tre ex-bourbon fat (hogsheads) og ett ex-sherry fat (butt), omtrent samme vattingforhold som på den «voksne» utgaven.
Ardbeg Committee Reserve Young Uigeadail 59,9 %
Nese: Smørkaramell; Werthers Original. Først med vann kommer røyken frem, også røkt kjøtt og hint av tropisk frukt.
Smak: Kald røyk og kull, grillet kjøtt, bananer og vaniljekrem.
Kommentar: Ingen sherrybombe, akkurat, men noe ganske annet enn det jeg har drukket så langt i kveld. Selvsagt er den også betydelig yngre. Det bærer den preg av, men jeg liker ung Ardbeg. Og denne er blant favorittene.