Jura Seven Wood 42 %

På papiret høres dette ut som sluttlagring gone mad, Jura Seven Wood er, som navnet tilsier, lagret på sju forskjellige fattyper. Først eks-bourbon og så sluttlagring på Vosges, Jupilles, Les Bertranges, Allier, Tronçais og Limousin fat.

Nese: Toffee, plommer, eik, kaffe. Med vann mye frukt og kaffe. Etter en stund i glasset avslører den alderen og får et preg av noe veldig ungt.

Smak: Trelakk med karamellsmak (hm, produktidé?). Med vann eik, frukt, kaffe og emmen malt. Vått fat og bitter fusel.

Kommentar: Nja. Jeg er ikke solgt. Bedre rett fra flaska enn med vann og luft. Kommer til å styre unna denne.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura 12 år 40 %

Også denne har fått sluttlagring på eks-oloroso sherryfat.

Nese: En del fat, tyttebær, Terry’s Chocolate Orange, selje. Med vann blir appelsinpreget tydeligere og det dukker opp salt.

Smak: Ferskenstein, mye fat, kaffe. Med vann noe ubehagelig, bittert, rått fat. Etter hvert sukkerbrød og eplekjerner.

Kommentar: God lukt, litt uenig med smaken. Ikke helt overbevist.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura 10 år 40 %

Denne har fått sluttlagring på eks-oloroso sherryfat.

Nese: Karamell, valnøtter, noe syrlig, selje, varm eik. Med vann kommer det kanel og svart pepper, samt tropisk frukt.

Smak: Rått treverk, selje, nøtter, litt røft, lett bitterhet. Med vann framstår den fortsatt ung. Det smaker syrlig og etter at jeg har smakt på noen av de andre dukker det jammen opp røyk også.

Kommentar: Bedre nese, men dårligere smak enn Journey. Ikke verdt de ekstra kronene, litt ubehagelig på smaken egentlig, selv om den hadde utviklet seg til det bedre når jeg kom tilbake til den.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura Journey 40 %

Nese: Røft og ungt, nyspritpreg. Frukt. Med vann et litt underlig fatpreg, dessuten pære, vanilje og syrin.

Smak: Nysprit, vått treverk. Med vann rå nøtter, krydder og vanilje.

Kommentar: Veldig NAS til å begynne med. Ble bedre med vann og litt tid i glasset. Jeg er faktisk tilbøyelig til å mene at for what it is er den helt ok.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura 18 år 44 %

Nese: Selje, appelsinskall (kandisert), rosiner, melkesjokolade. Med vann brent sukker, brente mandler.

Smak: Torv, våt eik, nøtter, vag tørka frukt. Med vann høy, torv, litt røyk, svart pepper.

Kommentar: Ganske god. Den eneste bortsett fra Journey jeg ville vurdert å bruke penger på.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura Boutique Barrels 1999 55 %

Heavily peated, 30 ppm, destillert 27.01.1999, single cask; Kentucky bourbon xu cask.

Kjøpt på destilleriet sommeren 2006. Dette er siste slant.

Nese: Torvrøyk og noe sitrus, mot appelsin. Med vann får røyken noe floralt ved seg.

Smak: Tørr torvrøyk med litt våt torv blandet inn i det hele. Malt og sitrus eller muligens sitrongress, og litt tjære eller svidde bildekk. Mer av det samme med vann, hovedinntrykket er røyk og svidd, men med en bismak av gummi og noe vegtalsk jordaktig.

Kommentar: En av de bedre Juraene jeg har smakt. Det er virkelig en røykbombe, noe som jo gjør meg lykkelig, men jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer kompleksitet. En dugelig dram likevel, og jeg tar et litt vemodig farvel.

Isle of Jura Brooklyn 42 %

Denne whiskyen skal visstnok gi deg essensen av Brooklyns folk, hva nå det skal bety, du kan lese om tilblivelsen på Drinkhacker. Den er modnet på amerikanske eks-bourbonfat og eks-Amoroso sherryfat og så sluttlagret på eks-Pinot Noir-fat.

frode_paa_raus-4

Nese: Lær, (melke)sjokolade, kokt brokkoli og grillet kjøtt. Med vann får den fruktige toner, men av Four Red Fruits te-typen, snarere enn frisk frukt.

Smak: Røyktoner, noe eik. Underlig og vegetalsk.

Kommentar: Mest underlig, men ikke vond. Slett ikke særlig urban, dog, mer herskapshus og chesterfields, egentlig.

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Jura 16 år Diurachs’ Own 40 %

broom_owf14-1Nese: Lett sitrus, bærbusk, litt bartre og grillkrydder.

Smak: Bourbonfat, treverk og malt.

Kommentar: Langt bedre enn tiåringen, og en helt grei dram, men litt kjedelig, kanskje?

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Jura Superstition 43 %

broom_owf14-1
They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery

Nese: Litt sur røyk, fusel, malt. Røyken er sur høyt i glasset og søtlig, kakeaktig om du lukter nede ved kanten. Med vann får jeg klare assosiasjoner til brownies.

Smak: Sitronformkake, lett røyk og banankaramell. Vann gir den pepperpreg og pepperkakepreg.

Kommentar: Definitivt drikkelig. Jeg blir ikke helt venner med nesen, men det er utrolig forskjell på hvor i glasset det lukter hva.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Isle of Jura Prophecy 46 %

Jeg skulle slå opp detaljene for denne, siden jeg bare har en sample merket (av meg) «Jura Prophecy», og hjelpe meg for noen rare greier både nettbutikker og destilleriet selv klarer å lire av seg. Først Master of Malt som hevder at «Prophecy is made from a selection of old and rare Jura whiskies». Ok. Den må dere dra lenger ut på landet med, det er en NAS – no age statement – vi snakker om. Hadde whiskyen vært så fryktelig gammel hadde de skrevet alder på flaska. Og tatt mer enn noenogførti pund for den. (Det er mulig den består av ganske mye ung whisky med ett og annet gammelt fat blandet inn for å «runde av», men at alt i flaska er «old and rare» det tror jeg rett og slett ikke på.) Destilleriet selv lirer av seg denne perlen: «Matured without chill filtration for a huge peaty punch».

Screenshot 2014-02-24 20.54.56Jeg har tydeligvis misforstått noe, siden jeg ikke har fått med meg at det gikk an å modne whiskyen med kjølefiltrering, jeg trodde filtreringen var noe man gjorde ETTER modningen. Dumme meg. Ja, og så er det tydeligvis kjølefiltreringen som fjerner røyksmaken fra whisky slik at vi får urøkt whisky, siden å lagre UTEN kjølefiltrering er det som skaper «peaty punch».

Vel, nok om det, på tide å smake på sakene, det er tross alt smaken som er viktig, ikke marketing newspeak. Dette er altså en røyka Jura, uten aldersangivelse. Jeg har smakt en del gode røyka Juraer, så jeg har visse forhåpninger, urøkt Jura liker jeg «aldri» (som vanlig: sikkert ingen regel uten unntak, men jeg har tilgode å smake en jeg liker).

Nese: Glødende vedkubber, tang, einer (tre). Vann gir meg litt vanilje og syrlig frukt.

Smak: Peis, krydder (kanel og anis). Vann henter fram en litt ubehagelig bitter smak, særlig bak på tunga, jeg får assosiasjon til nylakkert treverk og litt «dette er ikke ment til å drikkes»-vibber, desverre.

Kommentar: Jeg vet ikke helt med denne «huge peaty punch» de snakker om, men tydelig røyksmak har den. Uten vann smaker den greit og nesa er kompleks og bra, men den utviklingen på smaken med et par dråper vann trekker kreftig ned. Ikke en jeg ville kjøpt.