Springbank 2004 9 år Gaja Barolo 54,7 %

Denne har ligget først fire år på refill eks-bourbonfat og deretter hele fem år på nye Gaja Barolo-fat. Det er nesten vanskelig å kalle det en «finish» når den blir så langtekkelig… Destillert februar 2004, tappet oktober 2013.

Nese: Karamell, vanilje og litt malt. Noe krydder også, men for mye spritstikk til at jeg får tak i hva. Med vann synes jeg den blir pappaktig på nesa også, men etter litt tid i glasset bedrer det seg og jeg finner valnøtter, vanilje og frukt.

Smak: Malt, korianderfrø, kardemomme og papp. Med vann er pappen dominerende, på ettersmaken er det pepper – og papp.

Kommentar: Dette funker ikke i det hele tatt. Den balanserer hårfint på grensen til å være udrikkelig. Jeg drikker opp det jeg har i glasset, tror jeg nok, men resten av smaksprøven (dvs ca halvparten av 3 cl) overlater jeg til Arve.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Springbank 1996 9 år Marsala finish 58 %

I følge Whiskybase har denne ligget først 7 år på eks-bourbonfat og så fått to år på first fill eks-Marsalafat. Den er destillert oktober 1996 og tappet i august 2006.

Nese: Litt kjip melkesjokolade. Epler og steinfrukt. Med vann beveger den seg mot marmelade og fruktsalat.

Smak: Fruktig og maltrikt, tutti-frutti tyggegummi. Med vann blir den nøtteaktig, med noe grønn kardemomme og fortsatt tyggegummi, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Også denne er interessant, men denne er definitivt ikke egentlig god. Det er en unote på nesa som jeg forbinder med billig melkesjokolade og tyggegummismaken er ikke noe positivt heller. Udrikkelig er den ikke, men jeg blir ikke fan av vinfatsfinish på denne måten.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Craigellachie 2007 9 år Berry Bros. & Rudd 46 %

Tappet i 2017, fat nummer 900640.

Nese: Malt, gule epler, litt ungt preg. Med vann tenker jeg plutselig på Banos (pålegget altså, finnes det fortsatt?). Banos på ristet brød. Med litt pepper.

Smak: Maltrikt, søtt, ungt. Mer ristet brød med vann. Fløte også. Og Banos. Med pepper.

Kommentar: Dette har ikke vært et veldig aktivt fat, den er tydelig ung ennå. Jeg liker det, men tror nok det hadde blitt for mye nyspritpreg for mange. Egentlig en ganske enkel og litt kjedelig, men god, whisky, men med Banos-assosiasjonen ble det jo nesten interessant.

Kjøpt hos Berry Bros. & Rudd i London.

Springbank 9 år Springbank Society 57,1 %

Destillert november 2007, tappet mai 2017, modnet på Sauterne-fat.

Nese: Malt, syrlige plommer, tørkede tranebær, eik. Med vann finner jeg eplekake og stikkelsbærbusk og en metallisk note.

Smak: Både grønt treverk og svidd eikefat. Malt med et hint av røyk. Den blir nøtteaktig med vann, og får fruktigere toner, men det er fortsatt eik som dominerer.

Kommentar: Trenger definitivt vann. Overraskende mye eik for alderen, men til gjengjeld lite av det rare, søte preget et Sauterne-fat ofte gir. En helt ok Springbank, selv om jeg har smakt både bedre og mer spennende varianter.

Knob Creek Kentucky Straight Bourbon 50 %

I følge Edringtons representant i Östersund er Knob Creek samme mash-oppskrift som Jim Beam White, men den er altså lagret 9 år (mot Jim Beams fire).

IMG_4235Nese: Vanilje, eikeplank og litt syrlig mango chutney. Med vann får den et litt uheldig surt preg som minner for mye om spy til å være helt behagelig. Den har også det tørre melisaktige på nesa.

Smak: Eik, lett drag av parfyme og mer eik. Melis og eik med vann, bitterhet fra fatet og hm, mandler, tror jeg.

Kommentar: Jeg er vel ikke helt solgt, akkurat, og jeg foretrekker faktisk den yngre varianten, om vi altså kan kalle Jim Beam White for det. Her blir det rett og slett for mye fat og for lite annet for meg.

Bunnahabhain 1997 9 år Adelphi 59,6 %

Fat nummer 5265.

Nese: Litt sur bålrøyk og grillet kjøtt. Mindre sur røyk med vann, ved, krydder og et hint av lakris.

Smak: Kald røyk og aske. Varmere med vann, noe krydder, appelsinskall og litt brent gummi.

Kommentar: Litt for enkel, og med et par unoter som trekker ned litt. Helt grei, men ikke mer enn det.

Bunnahabhain 2000-2010 9 år Whisky-Doris 59 %

Dette kan regnes som en slags teaser. Jeg har et drøss med Bunnahabhainer jeg skulle ha smakt meg gjennom, og i den anledning har jeg gravd fram bilder fra destilleriet som jeg besøkte for nesten ni år siden. I morgen kommer det derfor et lenger innlegg OM Bunnahabhain, i tillegg til flere smaksnotater.

Nese: Umiddelbart får jeg litt calvados-assosiasjoner; epler, jordkjeller og «grønt» preg. En del krydder er det også. Krydderet forsterkes med vann, det er en del svart pepper og noe ingefæraktig.

Smak: Epler og litt rått treverk på smaken, sammen med mer krydder. Pepper og koriander. Med vann får jeg mer av calvadospreget, men også lakris og litt brent gummi på ettersmaken.

Kommentar: Hadde jeg fått denne helt blindt tror jeg jeg hadde stilt spørsmålstegn ved hvorvidt det var whisky. Egentlig er det ganske godt, men eplepreget sammen med det litt rå trepreget gir meg bilder av råtne epler og det trekker ned (det samme problemet har jeg forøvrig med calvados som regel).