smaksnotat – Side 79 – drikkelig.no

Bladnoch 6 år Lightly Peated 58,5 %

Da skulle serien være komplett. Bladnochs første tre tapninger fra Armstrong & Co: Bourbon Matured, Sherry Matured og i dag Lightly Peated.

Nese: Subtil røyk, vedfyrt badstue, vanilje og vaniljekrem. Med vann blir vaniljepreget sterkere, men minner mest av alt om lett brent vaniljesaus fra pulver som har fått stå i kjelen til dagen etter og koagulere. Det er noe kunstig intenst over vaniljen.

Smak: Emmen tresmak, vanilje og vått, morkent, litt brent treverk. Mer vaniljekrem med vann, litt lett røyka vaniljekrem.

Kommentar: Fordelen med å eie sitt eget destilleri er at man kan eksperimentere villt. Ulempen er at man, med mindre man har ubegrensede midler tilgjengelig, må tappe og selge resultatet av eksperimenteringen. En total katastrofe er ikke denne tapningen, men spesielt god er den heller ikke. Smaken er ikke så verst når vannet har dempet inntrykket av morkent treverk, men «ikke så verst» er ikke bra nok, og det er ikke et snev av kompleksitet her. Det er drikkelig, men bare med et nødskrik.

Estrella Damm 5,4%

Spansk øl er ofte synonymt med lyse, leskende lagerøl produsert for å drikkes i varmt vær. Slik også med de alle fleste øl fra Estrella – som ikke må forveksles med den svenske potetgullprodusenten ved samme navn.

Estrella Damm produseres i katalanske Barcelona og på både spansk og katalanske betyr Estrella «stjerne».

Farge: Lys strågul

Nese: Fraværende

Smak: Kullsyrert vann med hint av sitrus

Konklusjon: Minner meg om Ramlösa med sitron. Styr unna.

Bladnoch 6 år Sherry Matured 59,6 %

Her er altså sherryvarianten av tapningene Bladnoch slapp i 2008. Bourbonvarianten finner du her, Lightly Peated følger.

Nese: Smørbukk og tørkede tranebær, hint av eik. Vann henter fram gule blomster og kvae, men hovedinntrykket er fortsatt karamell.

Smak: Karamellsaus med et hint av brent gummi. Noen som har vært uforsiktige med hvilket redskap de rørte i det varme sukkeret med? Brentsmaken blir tydeligere med vann, men mister litt av gummipreget.

Kommentar: Her er det ikke spart på fatpreget. Når jeg smakte disse tre tapningene første gang mener jeg at jeg foretrakk bourbonvarianten, det har endret seg. Det frister definitivt mer å drikke mer av denne. Samtidig er det ikke akkurat noen stor stjerne. Den unge alderen er kamuflert av fatet og det smaker og lukter mest karamell, ingen videre kompleksitet å spore, men det er ganske godt og jeg kunne fint tatt den med som kosewhisky på hytta.

Åbro Lejon 5,9%

Utvalget av lyse lagere på Systembolaget er bortimot uendelig. Små forskjeller regjerer der mange konkurrerer på pris eller design/image. Åbros Lejon forsøker seg også med litt stiørent design, men er en av de som også har litt avvik når det kommer tilråvarene. Her er det 80% pilsnermalt og 20% røstet munchermalt.

Farge: Lys gylden

Nese: Litt sur maltkarakter.

Smak: Surt og alkoholpreget. En viss sødme som ikke klarer å stå opp til alkoholen.

Konklusjon: Skuffende greier. Hadde muligens vært bedre på lavere styrrke. Sært nok brygges den også på 5,1% for flasketapping.

Bladnoch 8 år 55 %

Denne åtteåringen ble lansert i 2009 og er den første generelt tilgjengelige tapningen fra Armstrong & Co fra Bladnoch. La oss se om den er mer moden enn seksåringen.

Nese: Sprit, sitron, syrin, vanilje og malt. Med vann får jeg litt melne, men likevel syrlige epler, lyng og krattskog.

Smak: Vaniljen er tydelig, malten gjemmer seg litt bak. Tørt treverk og gjærdeig. Med vann blir den fruktigere; sitron og epler. Eikebitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Egentlig drikkelig på 55 %, men om du skal ha i vann, ha i mer enn noen dråper, for med bare noen dråper blir den litt i overkant fyrrig. Kjemi er rare greier, men man frigjør tydeligvis noe fusel eller noe.

En lett whisky, og fortsatt har den noe ungt over seg, men denne er langt mer lovende enn lillebroren.

Legg forøvrig merke til de fine fargene reflektert i flaska på bildet over. De skyldes at jeg gikk ut på verandaen for å ta bilde, og vi har himmel som ser sånn ut i kveld:

Omnipollo/Stillwater Schiuma Party 6,8%

Svenskenes mest fremtredende spøkelsesbryggeri har slått seg sammen med det amerikanske spøkelsesbryggeriet Stillwater Artisanal Ales for å skape denne saisonen. Ølet er tappet på Omnipollo-flasker med deres etterhvert lett gjenkjennelige etikettdesign.

Selve bryggingen har skjedd hos De Molen i Nederland. Det er brukt spelt i miksen og i tillegg er ølet lagret fire måneder på (hvit)vinsfat med Brettanomyces.

Farge: Lys gylden

Nese: Hvitvin, fruktig syrlighet,

Smak: Frisk, fruktig og syrlig hvitvin med et visst ølpreg.

Konklusjon: Et Vinøl. Ganske så godt. Muligens et stjerneøl for hvitvinsdrikkere.

Bladnoch 6 år Bourbon Matured 57,3 %

Etter at Raymond Armstrong tok over Bladnoch tok det noen år før han hadde egendestillert whisky å tappe. I 2008 slapp de tre tapninger, hvorav dette er en, de to andre var Sherry Matured og Lightly Peated (og smaksnotater følger selvsagt for de også). Nå er jo destilleriets fremtid atter en gang i det blå, vi får håpe en seriøs kjøper dukker opp, for at det kan produseres god whisky på Bladnoch er det liten tvil om.

Nese: Ung sprit. Sitrus, særlig sitron og et litt kjemisk preg, som tilsamme leder tankene inn på sitronduftende vaskemidler. Det ligger også noe blomsteraktig og lurer. Med vann dukker vaniljepreget opp og jeg får sterke assosiasjoner til den sitronsmakende vaniljekremen vår lokale italienske café er glad i. Jeg er ikke like glad i den i kaker (jeg synes vaniljekrem skal smake vanilje), men i whisky er det ikke helt dumt. Desverre skjemmes lukta litt av en litt emmen sødme og et hint av fjøs (sannsynligvis fusel som ville forsvunnet med lenger lagring).

Smak: Malten er tydeligere på smaken, men hovedinntrykket er også her ung sprit. Vaniljebitterhet og lett eikepreg også. Med vann blir den litt udefinerbart bedre.

Kommentar: Dette er ikke vondt, men det er ikke voldsomt god reklame for Bladnoch heller. Først og fremst er 6 år tydeligvis for lite for denne spriten, men jeg synes også at det mangler litt i form av kompleksitet som pleier å være der også i ung alder på ting som skal utvikle seg til å bli strålende.

Helsinge Rököl 5%

I løpet av sommerens ferie kom i nærheten av Helsinge Ångbryggeri, men ikke helt fram (gleden med familieferie). Et av lokalpolene kom jeg dog innom og fikk bunkret lett av deres produkter.

Et av de mer spennende bryggene de produserer er et røykøl. Røkt malt, pilsnermalt, lys og mørk karamellmalt samt røstet malt er brukt, og er også fatlagret en tid før tapping.

Farge: Klar brun

Nese: Lettrøkt malt, fersk tobakk, sjokomalt

Smak: Fruktig, sjokolade, lett og delikat røykpreg.

Konklusjon: En lett og delikat utgave av arten. Frisk og leskende for erfarne røykøldrikkere, snill og ikke for skummel for noviser.

Åbro Ekoöl 3,5%

Økologiske øl i svensk dagligvare er det ikke flust av. Åbro fra Vimmerby (Astrid Lindgrens fødeby) har hatt et tilgjengelig i over ti år nå, og lenge var de alene i Sverige om å brygge økologiske øl. Såvidt jeg kan finne ut er det kornet som er økologisk (og svenskprodusert), ikke humla.

Farge: Gylden strågul.

Nese: Lett fruktig og kullsyredrevet. Noe sitrus og maltsødme der bak.

Smak: Kullsyrevann med smak av malt og en dråpe fruktblanding.

Konklusjon: Kjedelig øl. Ikke vondt, bare blasst.

San Miguel Especial 5,4%

San Miguel er vel det mest kjente spanske ølet i Norge (med mulig unntak av Cerveza ;-). San Miguel er opprinnelig av filipinsk opprinnelse der et spansk bryggeri med lisens til å brygge San Miguel ble opprettet i 1953 (i Filipinene har det blitt brygget San Miguel siden 1890).

I 1957 ble det spanske bryggeriet gjort uavhengig av det filipinske morselskapet og har hatt forskjellige eiere oppgjennom årene. I 2000 solgte Danone-gruppen bryggeriet til Mahou som da skapte Spanias største bryggeriselskap – Grupo Mahou-San Miguel. I mai 2014 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Mahou-San Miguel og San Miguel Brewing International Ltd. (nå deleid av filipinske San Miguel Corporation (51,7%) og japanske Kirin Holdings (48,3%)) om verdensomspennende markedsføring av Sam Miguel-ølet.

Farge: Strågul

Nese: Svært lett med hint av sur malt og sitron. Muligens litt tropiske frukter i bakgrunnen.

Smak: Lett anslag med preg av sitron. En flat maltkarakter kommer også til. Litt saftaktig – noen dråper husholdningssaft som er blandet i?

Konklusjon: Ingen smaksvinner, men langt fra dårlig. Som leskende drikke ved 30+ fungerer det godt, bedre enn de fleste norske kommersielle sommerøl i min bok.