Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert juli 1991, tappet oktober 2013. Smakt på Casc i Aberdeen.
Nese: Eikepreget banan, eik, grønt bananskall, vanilje og grønt tre.
Smak: Ny amerikansk eik, vanilje, lett lakris.
Kommentar: Bekrefter vel regelen om at gammel grain er helt ok. Ikke fryktelig spennende, men god.
Nese: Grainpreg, rød frukt, kanel, hint av overmoden banan.
Smak: Grainpreg, litt menthol/eukalyptus og treverk.
Kommentar: Nam! Har noen fellestrekk med skikkelig rom, faktisk. Godt å se at det finnes unntak fra regelen om at jeg ikke liker grainwhisky.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Nese: Mye grainpreg og møbelpolish. Med vann kommer krydder, mørk sjokolade og etterhvert tobakk.
Smak: Først litt gummi, så tobakk og sherrynoter som sitter i lenge. Vann forsterker tobakkspreget og gir litt «tent sigar» følelse.
Kommentar: Her er smaken bedre enn lukten, og totalinntrykket av denne er bedre enn av den forrige. Fortsatt ikke noe jeg er lei for ikk å ha en helflaske av, men dette er helt ok drikke.
Takk til Håvard for sample.
Lagret på refill hogshead, tappet 2010, fatref. HH #6642.
Nese: Tydelig grainpreg, litt sedertre, litt aceton, litt melkesjokolade. Vann gir meg mer krydder, kokos og grønt treverk.
Smak: Grain, limeskall, litt hint av muggen appelsin. Med vann forsvinner muggenheten, og etterlater appelsinskall, flis og et hint av bitter sjokolade.
Kommentar: Ikke udrikkelig, men ikke noen ny favoritt. Selv etter 43 år er ikke grainpreget avrundet nok for min gane. Nesa er bedre enn smaken.
Takk til Håvard for sample.