øl – Side 20 – drikkelig.no

Åbro Orginal Extra Stark 7,3%

Åbro er ingen liten aktør i Sverige. I skrivende stund har de 28 listeføringer på øl hos Systembolaget, og i 2013 hadde de tre av de 10 mestselgende ølene på Bolaget.

Dette er en «ljus och fyllig lageröl», som visstnok skal passe spesielt godt til lettstekt gjøs med nypoteter (ifølge Åbro).

Farge: Lys ravfarge.

Nese: Maltsukker, søtt korn og en viss surhet som kan komme fra alkoholen.

Smak: Tørre kornrester. En viss lakrisaktig sødme og hint av kjøtt pirrer litt. En litt pepperaktig toppnote fascinerer meg. Men det er et enkelt og sødmefylt kornpreg som dominerer.

Konklusjon: Duften er kjedelig og standardisert men bakgrunnsmakene pirrer godt. Med noen endringer kunne dette faktisk blitt ganske så godt. Nå er det et øl jeg nok vil takke ja til i dersom utvalget består av svenske standard-lagere.

Grans Evig Sommer 4,7%

Vi er i slutten av september og det kanskje på tide å avslutte sommerøl-sesongen for denne gangen. Jeg tror en av de siste jeg har stående er denne fra Grans i Sandefjord.

Farge: Dyp strågul

Nese: Oppsøtet malt. Et lite hint av aceton det også.

Smak: Lett søtlig uten nevneverdig bitterhet. Bittelitt sitrus og annen litt søtligere frukt er å spore, men det forsvinner fort. En lett maltkarakter er alt som blir igjen.

Konklusjon: Ikke så dumt om man skal ha «øl» som ikke har nevneverdig smak, karakter eller ettersmak. Isende kaldt i varmen er det nok en slager om man går lei av vann.

Bzart Lambiek 8%

Denne er av samme serien som Bzart Kriekanlambiek. Så oppjazzet versjon av lambic fra Oud Beersel.

Brut Nature og Méthode Traditionalle henspiller på Champagne og ølet er også opprinnelig brygget for Belgiske restauranter med stjerner i boka.

Farge: Klar og gylden.

Nese: Sur sitronpepper, fruktighet som i en halvmoden sitron.

Smak: Flat og blass surhet med en rimelig smak fruktighet og hint av malt.

Konklusjon: Jeg ble ganske skuffet av denne. Vil neppe oppsøke den igjen.

Innis & Gunn American Oak Pale Ale 4,4%

Dette er bortimot en verdenspremiere. Jeg har ikke klart å finne noe om dette ølet på interwebben. Det er snakk om et pale ale som har blitt modnet sammen med eikekjerneflis infusert med bourbon.

Farge: Gylden mot litt brun.

Nese: Vanilje og eik (bourbon), i tillegg kommer en frisk aroma av grønne epler.

Smak: Lett, nesten litt vannaktig annslag. Bourbonsmaken kommer sigende og tar etterhvert over, men fortsatt med et lite hint av grønne epler.

Konklusjon: Liker du ikke bourbon er ikke dette ølet for deg. Friskt men litt smalt og litt for dominerende bourbonkarakter for meg.

Hansa Spesial Porter 4,6%

Det er ikke ofte de store norske bryggeriene kommer med spesialøl. De siste dagene har det kommet fire stykker i butikkølklassen, de tre fra Mack som er avsmakt her på bloggen tidligere og da Hansas Porter.

Brygget av utvalgte maltsorter og engelsk aromahumle står det å lese på boksen. Ifølge Ølportalen skal en porter være: «Brun til mørkebrun, nesten svart i fargen, av og til også litt rødlig. Kraftig skum. En fyldig ale preget av kraftig maltsødme, sjokolade og røstet korn med innslag av fruktighet og god humlebitterhet. Middels fylde»

Farge: Den skummet ihvertfall kraftig, selv om det forsvant raskt. Mørk brun på farge.

Nese: Søtlig. Små hint av bitterhet, fruktdrops og rosiner dekket av lys melkesjokolade.

Smak: Tørr og litt vørteraktig. Flat smak og det er sukkervann/vørter som blir liggende igjen. Kullsyren er litt skarp også.

Konklusjon: Et greit forsøk. Den er tilpasset den brede smak så alle topp- og bunnoter er tatt bort for å gjøre den «tilgjengelig» for massene. Om den nå får folk flest til å prøve noe annet enn pils er et prisverdig fortak, men det er ikke noe jeg vil søke opp i butikk eller på serveringssted.

Kinn Sirene Skambankt 4,7%

Dette er et av to øl som Kinn og Hanz Panzer (fra bandet Skambankt) har lagd i forbindelse med Skambank-plater. Denne kom i forbindelse med sommerens konserter og festivaler og deler navn med Skambankt siste plate «Sirene» som ble lansert januar 2014.

Brygget er en saison brygget for en lang og varm festivalsesong.

Farge: Dyp strågul.

Nese: Lett fjøspreg. litt fuktige krydderier og hint av sitrus.

Smak: Lett og frisk med et lite innslag av fjøs. Litt vannaktig karakter.

Konklusjon: Uten tvil det dårligste Kinn-øl jeg har smakt. Muligens er det noen urenheter som har lurt seg med flaska.

Mikkeller/To Øl Underall Polaris 4,6%

Dette skal vel da være det samme ølet som Underall Galaxy i utgangspunktet (altså en session IPA brygget hos De Proef), men der humla er skifta ut.

Polaris er en helt ny humle fra Tyskland. Den kan gi mye bitterhet og har med seg et fruktig og krydret preg.

Farge: Gylden.

Nese: Et lett og fruktig preg med pære, røde druer og plommer som ligger i skjul under bitterheten.

Smak: Lett, fruktig annslag med en smak av krydret bitterhet som øker på litt etterhvert. Et tørt krydderpreg etablerer seg smått om senn, kardemomme, muskat og litt kanel mener jeg å merke.

Konklusjon: Mer spennende humle enn Galaxy. Likevel er det for folk flest best som et leskende øl mens nerdene sitter og diskuterer humlas karakteristikker. Men jeg skjønner hvorfor Polaris har en høy stjerne hos bryggerene om dagen.

Mack Kristall Weissbier 4,5%

Når jeg ser ordene Weissbier blir jeg glad. Som oftest i butikkene er det Wit det går, men en ærlig og redelig weissbier er vanskelig å finne i butikkstyrke. Men så var det dette med liten skrift da – Kristall. Så dette er et filtrert hveteøl der all den gode hefen er fjerna. Dette gir meg e negativ instilling til brygget. «Filtrert for å gi en friskere smaksopplevelse» står det å lese på flaska. «Filtrert for å gi et penere utseende, mer kommersielt vennlig framstilling og en redusert og fraværende smaksopplevelse» sier jeg.

Nuvel. La oss se hva produktet selv kan komme med. Inneholder 55% hvetemalt og tradisjonell ølgjær sier etiketten,

Farge: Bleik strågul.

Nese: Kunstig banankarakter (type banankaramell) og hvete. En markant sødme er også å spore i glasset.

Smak: Tynt og lett hveteøl med en liten men tilstedeværende fylde. Forsvinner ganske fort og kullsyren blir værende igjen sammen med en kunstig sødme.

Konklusjon: Det blir noe halvhjertet over det hele. Brygget er bedre enn jeg kunne frykte, men for å bli godt må Mack nok tørre å tøye strikken adskillig lengre ut av komfortsonen. Dette blir for kjedelig.

Mack Engelsk Mørk Ale Porter 4,5%

Neste øl ut av Macks nye butikkøl er en engelsk porter med sju forskjellige typer malt. Klassiske engelske øltyper er ikke bestandig så lette å få til, da det ofte er snakk om delikate smaker og lav karbonering får å få den rette harmonien. Vi får se hvor engelske de er i Troms.

Farge: Mørk brun med et godt rødlig skjær

Nese: Lett og dempet. Søt lakris og kaffedrops er tilstede men lett og delikat. Noe fruktighet i form av stuede pærer er gjemt et sted langt nedi glasset sammen med noen noen lyse krydderier.

Smak: Tynt og metallisk annslag med en hel del sødme. Behagelig karbonering. Litt søtlakris og hint av vaniljekaffe.

Konklusjon: Duften lovet godt, men smaken blir for tynn og søt. Dette grenser nesten på kliss…

To Øl Hop Love Pils 4,5%

Den siste av de tre ølene i To Øls Session-serie (de to andre kom også i september). Dette er en serie med lav-alkohol øl som kan drikkes i mengder. I Norge betyr det at de kan selges i dagligvareforretninger og må drikkes med måte da prisen ligger mellom 45 og 50 kroner for en 33cl-flaske.

Hop Love Pils er ikke overraskende en pilsner med mye humle (og kjærlighet) i. Det er Mosaic og Simcoe som er brukt. Bryggingen har skjedd hos De Proef i Belgia.

Farge: Ravfarget.

Nese: Fruktig (pasjonsfrukt, melon, tropiske drops) og litt lett og frisk bitterhet.

Smak: Fruktig og sødmerik. De samme frukttonene som på nesa men sødmen er mer markant og nesten litt plagsom. Frisk og perlende.

Konklusjon: En lett og forfriskende øl, men alt for søtt. To Øl selv skriver: «Look out for them in when the weather starts to get warmer and you start to get your regular hop cravings.» – men til Norge kom de i september.