Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Eplelukten er tydelig, i alle fall, selv om det kanskje lukter mer eplemos enn sider.
Smak: Det smaker eplemos også, men med kullsyre. Voldsomt søtt er det ikke, men definitivt mer brusaktig enn jeg foretrekker det.
Kommentar: Blir neppe noen ny favoritt, nei. For brusaktig og på sett og vis ubalansert, friskheten later til å komme mer fra kullsyren enn fra sideren.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
Jeg fikk en femcentilitersflaske med tre år gammel Myken whisky for et par uker siden, men det var en «offisiell tapning» og hvem vet, kanskje den blir verdt en formue en gang i framtiden? Vel, det holdt hardt, men jeg klarte å stogge nysgjerrigheten og vente på denne prøveflasken i stedet (jeg skulle egentlig fått begge samtidig, selvsagt, men noen på Myken har tydeligvis problemer med å telle, så det var blitt for få prøveflasker og Dave Broom fikk «min» og den prioriteringen er det vanskelig å krangle på). Nuvel, her er den altså. Tre år gammel whisky fra Myken. Modnet på et 200-liters eks-bourbonfat. Blek, men fattet.
Nese: Søt nysprit. Maltpreget er fremtredende; nybakt loff og kjernen i Maltesers. Noe voks- eller stearinaktig finner jeg også, og et svakt hint av kokos. Vann henter fram noe mer urteaktig, og jeg fikk plutselig bilder i hodet av den sparsomme vegetasjonen som dekker Myken.
Smak: Mye malt også på smaken. Bakt fersken også. Tydelig ungt preg, men ikke på noen måte ubehagelig. Ettersmaken er så malttung at jeg føler for å tygge. Men vann blir smaken skarpere, med urter her også og lakristoner i form av sisselrot.
Kommentar: Lovende. Et 200-litersfat gir ingen hurtiguttelling på modningsfronten, dette er ung sprit fortsatt. Absolutt litt i yngste laget for å tenke på noen ordinær tapning, men alt tyder på at whisky fra Myken kan bli riktig så bra. Jeg har ikke noe i mot å drikke mer av denne årgangen heller, men så mye mer er det vel ikke å få.
Om du også vil smake whisky fra Myken bør du besøke en whiskyfestival, for eksempel Trondheim Whiskyfestival 17. mars.
Nese: Gule epler.
Smak: Som å bite i gule hageepler, med et ekstra tørt bitt.
Kommentar: På sett og vis veldig godt, men det er for mye «ferskpresset eplejuice» og for lite siderpreg, i alle fall med tanke på at den holder hele 6,5 %. Veldig, veldig god juice, da.
Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim.
Nylig var jeg på den årlige juleølsmakingen hos en kamerat hvor vi i år smakte oss gjennom 25 øl. Det har en tendens til å bli mye årgangsøl på den smakingen, så også denne gangen. Fire årganger Ringnes Julebokk, for eksempel. En helt fersk, en fra 2012, en fra 2011 og en fra 2004. Om du ikke har testet tilårskommen julebokk anbefaler jeg deg å glemme noen flasker fra årets batch i kjelleren i noen år. Det er virkelig en opplevelse. I dag blir det derimot en runde med ferskere øl, nemlig øl fra årets slipp.
Færder Gull 8 %
Nese: Maltpreg. Ribbesvor. Karamellisering, generelt.
Smak: Malt og mørk karamell. Ribbesvor. Noe tørket frukt.
Kommentar: Er den daffere enn i fjor eller er det mine smaksløker? En grei dubbel, men ikke noe å hoppe i taket av.
Grad av jul: Ett juletre.
Færder Røkelse 7 %
Nese: Lettrøkt ost. Hint av lakris.
Smak: Røkt salt lakris. Kaffegrut.
Kommentar: Jeg tror osten på nesa like gjerne kunne vært beskrevet som fjøs. Uansett er muligens konklusjonen på denne også at jeg nok synes den var bedre i fjor, men også at den er ganske god. Om jeg ikke er for sent ute skal jeg nok kjøpe en Færder-trio til (eller fler) og se hvordan de blir ved lagring.
Grad av jul: Ett juletre.
Færder Myrra 6,5 %
Nese: Søtlig lakris, de rene lakrisstengene i engelsk konfekt. Også en eller annen litt syrlig frukt.
Smak: Som nesa. Som å drikke flytende pandalakris.
Kommentar: Absolutt ikke vondt. I år tror jeg kanskje faktisk den er best av de tre. Dessertøl for oss som liker lakris.
Grad av jul: Tre juletrær.
Kinn Tomasmesse 10,5 %
Nese: Kaffe, karamellmalt, hasselnøtter.
Smak: Kruttsterk kaffe, salt lakris, nellik, nøtter.
Kommentar: På den tidligere nevnte juleølsmakingen var vi innom en Tomasmesse fra 2015, og den hadde helt klart fått en ekstra dimensjon, så å sette noen av disse i kjelleren er nok heller ikke så dumt. Siden den er tilgjengelig både som 0,33 og 0,75 kan man jo lagre begge størrelser og sammenligne dem etter noen år. Årets er absolutt drikkelig, og slår nok egentlig alle tre Færderølene.
Grad av jul: Nøtter og nellik? Fem juletrær.
Alle kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.
Da var det tid for å smake seg gjennom det man klarer av årets juleøl. Som vanlig er utvalget tilfeldig, dersom «de jeg hadde mest lyst til å smake på» kan sies å være tilfeldig. Siden det ble misforstått i fjor: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien.
Austmann Vintersolverv 6,9 %
Nese: Kaffe. Røkelse og myrra. Vel, kanskje ikke, men litt parfymert, juleaktig krydderpreg. Mørk sjokolade.
Smak: Litt bitter kaffe. Krydderpreget er mer dempet på smaken, men litt parfyme er det her også. Mørk sjokolade.
Kommentar: Minst like god som i fjor. Det må vel kjøpes noen til kjelleren i år også.
Grad av jul: Fire juletrær.
Austmann Stille Natt 9 %
Nese: Salt lakris med hint av nellik.
Smak: Litt svidd salt lakris. Muligens litt kaffe.
Kommentar: Tidligere år har denne også smakt røkelse, det merker jeg ikke noe til nå. Jeg er glad i lakris, så liker dette, men det ble mindre julete uten røkelsen.
Grad av jul: To juletrær (bestefar pleide ofte å få lakris til jul, så helt uten assosiasjoner er det ikke)
Põhjala Jõuluöö 8 %
«Chocolate-vanilla oak aged imperial porter»
Nese: Mørk sjokolade kjøpt på røykskadesalg. Wasa Husmann. Vanilje. Fjøs.
Smak: Lett surt, litt fjøsaktig. Men også dype portertoner, mørk sjokolade og kaffe. Ettersmak av brent knekkebrød.
Kommentar: Jeg hadde høye forhåpninger, så jeg er litt skuffet. Det er litt underveldende, og fatlagringen er ikke videre merkbar. Misforstå meg rett, det er slett ikke vondt, men det er liksom langt fra noe å hoppe i taket av.
Grad av jul: 1 juletre.
Ægir Eldir 7 %
Nese: Ganske lite, lett hint av lakris, ditto karamellmalt.
Smak: Malt, særlig karamellmalt. Vørter.
Kommentar: Godt balansert er det, forsåvidt, men også litt kjedelig. Kan nok fungere bra som matøl, men jeg synes det oppleves tynt til å holde hele sju prosent.
Grad av jul: Tja. Ikke mye mer enn ett juletre, i all fall.
Nese: Hjemmelaga bringebærsaft.
Smak: Det første jeg tenkte var «Rødbrus». Det er ingen god start. Eple og bringebær er tilstede, men det er alt for mye sødme.
Kommentar: God rødbrus. Ikke drikkelig som sider (eller som «drikke som holder 4,7 %»). Bortkastet alkoholkapasitet. Går i vasken.
Kjøpt på Coop Mega, Nardo.
Nese: Tørr eplemost.
Smak: Eplemost med kullsyre. Ikke søt, akkurat, men med følelsen av at det er en del fruktose her.
Kommentar: Jeg vil ha den både tørrere og mer funky. Ikke minst vil jeg ha mer siderpreg, ellers kan jeg like gjerne drikke eplemost.
Kjøpt på Coop Mega, Nardo.
Denne utgaven av Edel er «Basert på aroma epler og frysekonsentrert til 12 % alkohol med masse smak» i følge Gjermund Åkre selv. Jeg har tenkt å smake den for seg selv først, og så sammenligne den med Brännland Iscider som også er framstilt ved hjelp av frysekonsentrering.
Nese: Epler, alkohol (ingen fare for å ta dette for most, nei), og noe som får meg til å tenke på kjøleskap.
Smak: Hoi. Superkonsentrert eple. Irrgrønne epler, eller muligens eplekart, akkurat i det du tar den første tyggen, bare ganger ti.
Kommentar: Et fascinerende produkt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg er ment å drikke dette, sånn for seg selv blir det nesten for intenst. Med mengden syre tenker jeg kanskje det bør fungere til fet mat.
Det eneste jeg har for hånden er salami, men, ok, det kan testes og fungerer tålelig. Godt nok, i alle fall, til at jeg tror jeg skal teste en Edel neste gang jeg er ute etter en «vin» som kan skjære gjennom fett. Til jul, kanskje?
Bonus: Sammenligning med Brännland Iscider.
Den mest opplagte forskjellen er at Edel har kullsyre, noe Brännland ikke har. Den andre store forskjellen er at der Edel er hypersyrlig er Brännland dessertvin-søt. Det hadde vært morsomt å teste dem begge til ost, faktisk. Jeg får invitere på ost og vin en kveld og se om jeg ikke kan få til en evaluering i plenum.
Østkyst var jeg av en eller annen grunn overbevist om at jeg hadde smakt og skrevet om for lengst, men det må være noe jeg har drømt.
Nese: Skikkelig eplemost.
Smak: Skikkelig eplemost, men tørrere enn eplemost noensinne er.
Kommentar: Det finnes dårligere sidere på markedet enn dette. Litt for mye «god eplemost» for min smak, jeg vil gjerne smake at det er sider (altså med alkohol) ellers drikker jeg heller eplemost. Men forfriskende drikke på en julikveld, det er det.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
En av nyhetene på polet i mai.
Nese: Eple med et hint av ananas, ren lukt.
Smak: Epler, friskt, syrlig.
Kommentar: God sprudlende eplejuice, men alt for lite siderpreg.