Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
85 % garganega, 15 % trebbiano.
Farge: Gyldengul
Nese: Gule epler og gule rosiner. Litt sopp og brøddeig.
Smak: Epler, nesten litt eplesideraktig. Sitron og sitronskall. Sjampinjonger.
Munnfølelse: Ganske fyldig med medium intensitet.
Kommentar: Dette var noe annet. Jeg kjenner igjen noe av syren og bitterheten fra Picoene, men her er det temmet og en del av en helhet som funker som den skal.
100 % Garganega
Farge: Strågul, med vekt på gul.
Nese: Sitron, grønt treverk, koriander.
Smak: Rett etter åpning; sur sitron og bitterhet. Etter grundig lufting; Sitron, men mindre surt, appelsinskall, fruktreblomster og bladverk.
Munnfølelse: Slank, med medium intensitet.
Kommentar: Denne trengte å luftes, såpass at jeg lurer på om den har hatt vondt av lagringen. Den har ikke vært lagret optimalt hos oss, for varmt, først og fremst, det var nemlig ikke i utgangspunktet meningen å lagre disse, de skulle drikkes, men så har det tatt nesten ett år før jeg kom så langt… Etter lufting har den fått mer karakter og er en frisk sommervin med snert (appelsinskallbitterhet).
Farge: Gyldengul.
Nese: Syrlig eple og sitron. Rundere eplelukt etter lufting.
Smak: Sitron, litt bitterhet og eple. Eplesmaken framtrer litt som eplesmaken i eplebrennevin gjør, uten det tilhørende spritpreget, sevsagt. Syrlig og lett bitter ettersmak også.
Munnfølelse: Slank, med middels intensitet.
Konklusjon: Lufting måtte til. Fra nyåpnet flaske var den hakket for sur og bitter til å forføre, men med litt tid (og oksygen) har den blitt en frisk og forfriskende sommervin. Bitterpreget er der og gjør at om du tar en slurk av denne og forventer «vanlig hvitvin» vil den ikke smake godt.
Farge: Lysere gyllengul
Nese: Eplekart og appelsinskall. Gule epler etter lufting, og et lett nøttepreg.
Smak: Eplekart og appelsinskall her også, men også litt appelsin. Etter lufting er sødmen tydeligere til stede, selv om det fortsatt utvilsomt er en tørr vin. Epleskall og sitron, og appelsinskall fortsatt, særlig på ettersmaken.
Munnfølelse: Slank, relativt intens.
Kommentar: Frisk og egentlig bare rett og slett god, særlig etter lufting.
Nyhet i testutvalget for basis, kategori 6 i dag.
Farge: Mørk rød, mot lilla.
Nese: Røde bær. En stund får jeg epleblomster som forsvinner igjen til fordel for kirsebær og et hint av krydder. Etter en stund i glasset får jeg klare assosiasjoner til kantareller stekt i smør.
Smak: Røde bær. Melne epler og epleskall. Solbærsaft på ettersmaken. Soppreget dukker opp på smaken før det kommer på lukta, smørsurrede kantareller.
Intensitet/fylde: Jeg opplever den som relativt lett, med middels fylde.
Kommentar: Jeg vet ikke om soppen egentlig tyder på feil på flaska, men det smaker ikke vondt, bare litt uvventet. Førsteinntrykket var «Helt ok, men ikke noe å hoppe i taket for», men vi ble bedre venner etterhvert (og, nei, jeg har ikke kommet SÅ langt ned i flaska, vi ble venner i løpet av det første glasset).
Disclaimer: Jeg øver meg på vinnotater. Ikke at jeg er proff på whisky, altså, men vin er jeg helt amatør på.