Stikkord: Martinique

Denne rommen fra Martinique var luke 16 i romjulekalenderen 2018. Jeg jobber med litt backlogg, si.

Nese: Fløtekarameller og eik. Og romessens.

Smak: Mest eik. Det smaker våt eiketønne. Riktignok en eiketønne som har hatt rom på seg, men likevel.

Kommentar: Det er ikke vondt, akkurat, men det føles litt bortkastet.

Romjulekalender 2017, luke 5. Desember 2017 var en dårlig måned for smaksnotater, på tide å ta igjen det tapte.

Nese: Tydelig rompreg, ganske tørr. Treverk, ingefær og stjernefrukt. Med vann lukter det plutselig akkurat som sånne «blomsterarrangementer» bundet av tørket krydder som var populære på 80/90-tallet (fun fact: jeg gikk på kurs for å lære å lage sånne i en eller annen sammenheng). Kanskje jeg ville beskrevet det som krydderskap vanligvis; en blanding av kanel, stjerneanis og andre krydder, og tørket appelsin også, men det er noe støvete over det hele og noe som gir meg assosiasjonen til de tørkede (og sikkert på en eller annen måte behandlede) bladene som ble brukt sammen med krydderne for å oppnå bukett-effekten.

Smak: Smaken er ganske bitter, treverk og svisker, appelsin og appelsinmarmelade. Mer krydder også på smaken med vann, men fortsatt mye bitterhet.

Kommentar: Jeg liker virkelig lukta på denne, delvis fordi det lukter godt, men mye på grunn av den helt konkrete – nostalgiske – assosiasjonen. Ikke at jeg vil ha en sånn krydderbukett nå, fri og bevare meg. Jeg tror ikke engang jeg ville ha dem den gangen, men det var gøy å lære å lage dem. Smaken faller dessverre litt gjennom for min del, mest fordi den rett og slett blir for bitter.