Det viste seg å være større mulighet for å fylle sampleflasker i Campbeltown enn jeg hadde regnet med, så det ble en tur innom Bootsene (Campbeltown har to) for å sikre seg noen reiseflasker beregnet på shampo og slikt. Ikke det mest ideelle, og i alle fall ikke om samplene skal stå en stund (om ikke noe annet går galt er det alt for mye luft i forhold til whisky i disse), men bedre enn ingenting.
På Springbanks åpne dag var det en bar med diverse whisky fra Mitchells. For fem pund fikk du en stripe med fem «lodd» og hvert lodd kunne byttes i en smaksprøve. Det fantes menyer, så man kunne brukt lang tid på å studere dem og velge seg drømmedrammen, men det var såpass trengsel ved baren at når jeg først fikk oppmerksomhet tok jeg like gjerne fem på en gang, og valget falt da på en gruppe fatprøver fra Springbank. Om jeg ikke har rotet til systemet mitt totalt har jeg i mine flasker merket C1-C5 nummer 22, 24, 25, 26 og 27 fra menyen (mørkt var det også, derav det elendige bildet):
Springbank 1995, no. 494
Nese: Solvarmt terrassegulv av tre. Trekull.
Smak: Trelakk, eik, mørk sjokolade på ettersmaken.
Kommentar: Litt endimensjonal, litt mye eik, litt lite annet.
Springbank 1999, no. 431
Nese: Murpuss, hylleblomst, vanilje og eik.
Smak: Grillet lammekjøtt, også her er det mørk sjokolade på avslutningen.
Kommentar: Bedre enn den første, og definitivt mer spennende.
Springbank 2000, no. 276
Nese: Syrin og skifer med et hint av malingsfjerner. Melkesjokolade med vann.
Smak: Skifer, eik og appelsinblomst.
Kommentar: Nå snakker vi. Denne tar jeg glatt en flaske eller fler av.
Springbank 2000, no. 746
Nese: Arve sier fersken, men vi tror det er fordi jeg karakteriserte den spesielle fargen som fersken rett før han stakk nesa i glasset. Jeg får mer assosiasjoner til fruktstein, faktisk. En litt kald, treaktig lukt.
Smak: Eikebitterhet, appelsinmarmelade.
Kommentar: Sett bort fra fargen var denne mindre spennende igjen. Jeg holder fortsatt en knapp på treeren.
Springbank 2000, no.848
Nese: Trelakk.
Smak: Vanilje, trelakk, eik, eikebitterhet.
Kommentar: Kjedelig, igjen, og ikke fryktelig godt, heller.