Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Den siste boksen i denne runden og den siste på en stund, tror jeg nok. Jeg føler vel at selv i vitenskapens navn er det grenser for hvor mange slike brustyper det er noe poeng i å smake på.
Nese: Pigalle pæresaftis.
Smak: Litt utvannet og ekstra søtet pæresaftis.
Kommentar: Litt vel søt, men ellers ok brus.
Parallellsmaking på gang, denne ble smakt mot Kopparberg Jordgubb & Lime. Fruktinnholdet er eple- og pærevin og eplejuice. All jordbær- og limesmak skjuler seg bak ingrediensen «aromämnen».
Nese: Jordbærbrus.
Smak: Jordbærbrus.
Kommentar: Jeg vet ikke hvor limen ble av. Dette er brus med alkohol (om enn ikke så mye), et helt bortkastet produkt. Sider er det i alle fall ikke.
Om jeg hadde måttet drikke en av disse, ville valget falt på Rekorderlig, og ikke bare fordi det er mindre av den (men, ok, det er ingen ulempe).
Smakt i parallell med Rekorderlig Jordgubb-Lime. Kopparbergen har den fordelen at den faktisk inneholder jordbær, fruktingrediensene er eple- og pærevin og juice av eple, jordbær og svarthyllbær. Hva sistnevnte gjør her er et mysterium, men som mannen min kommenterte: Svenskene har alltid noe fläder liggende.
Nese: Jordbærsyltetøy og jordbærhubbabubba.
Smak: Utvannet jordbærsyltetøy med et par dråper lime.
Kommentar: Selv om limen også her skjuler seg i «aromämnen» er den i det minste til stede på smaken. Lukta er grusom. Alt for søt. Smaken er ikke så verst, men dette er også brus med alkohol, og dermed et helt meningsløst produkt. Sider er det i alle fall ikke.
Om jeg hadde måttet drikke en av disse, ville valget falt på Rekorderlig, og ikke bare fordi det er mindre av den (men, ok, det er ingen ulempe).
Jeje, here we go. Ingredienser: Kullsyret vann, gjærede epler & pærer, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre og konserveringsmidler. Legg merke til den påfallende mangelen på «Fläder & lime». Joda, jeg forstår jo at de nok ligger skjult i aromastoffene, men jeg synes kanskje ikke det er der de burde ligge. Jeg er rar sånn.
Nese: Lime er veldig framtredende, og nesten litt over i luftfrisker/rengjøringsmiddelintensitet. Kan ikke si at jeg lukter hylleblomst overhode.
Smak: Der dukket hylleblomsten opp, og med et syrlig anslag av lime. Under kan man skimte pære.
Kommentar: Alt for søtt til å karakteriseres som noe annet enn brus, men dette er i det minste ganske god brus. Bare så synd det er alkohol i det også. Jeg forstår ikke hvorfor det er lov til kalle slikt «cider», og det spiller forøvrig ikke så stor rolle hva det står på boksen, rusbrus er det i alle fall.
Mannen har vært på harryhandel og var så «snill» at han kjøpte med et utvalg såkalte sidere fra dagligvarehyllene i Sverige. Førstemann ut har i hvert fall epler i seg… Ingredienser: Kullsyret vann, gjærede epler, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre og konserveringsmiddel. Altså, «gjærede epler»? Hele frukten, altså?
Nese: Eplesukkertøy.
Smak: Å fysj. Dette var søtere enn fryktet. Svenskenes definisjon av halvtørr har jeg hatt grunn til å krangle med før, men hvis dette er halvtørt lurer jeg på hvor søt en søt sider er. Ellers smaker det vagt av eple.
Og nå, mine damer og herrer, har jeg faktisk vært en tur på butikken (rakk det akkurat før stengetid) siden jeg skrev det over, for å kjøpe en flaske Mozell. Her skal sammenlignes. Det må man vel kalle dedikasjon? Eller muligens galskap.
Nuvel.
Sødmenivået er nok omtrent det samme. Mozellen – til tross for at det er «eple og drue» har mer eplemostpreg, riktignok litt utvannet eplemost med en dæsj ekstra sukker og tilsatt kullsyre. Og Mozellen lukter det samme som den smaker. Kopparbergsen lukter ganske godt, litt sånn syrlig, kunstig eplelukt som eplegodteri har. Og en og en slurk er ok. Men når jeg tar flere slurker etterhverandre blir det hengende igjen en sånn klengete sødme i munnen som minner mest av alt om den glukoseoppløsningen som du må drikke når du skal testes for diabetes. Etter to svangerskap med svangerskapsdiabetes der jeg i tillegg fikk ekstra tester på runde to på grunn av deltagelse i et forskningsprosjekt kan jeg vel si at jeg har drukket nok sånn sukkeroppløsning for (minst) et liv. Jeg opplever derfor, og jeg tar høyde for at det kan være subjektivt, Mozellen som mindre søt.
Konklusjonen angående Kopparbergs Äpple er dermed: Ikke drikkelig. Ikke engang brukbar som brus. Jeg skal nå gå og helle resten i vasken.
Juleforkjølelsen begynner så smått å slippe taket og jeg kan puste gjennom nesa igjen. Jeg starter forsiktig med en svensk såkalt sider som er å få på vanlig dagligvarebutikk.
Nese: Litt ubestemmelig brus-lukt, pære- eller eplemozell mot fruktsjampanje.
Smak: Golden delicious epler. Ganske søtt, men ikke kvalmende sådan. Mer eplemost med kullsyre enn eplebrus.
Kommentar: Ganske godt alternativ til brus, siden den ikke er så søt. 2,2 % er ikke all verden, men jeg ville vel neppe servert dette i store mengder til seksåringen (men så pleier ikke hun å klage over at brusen er for søt heller). Som ventet overhodet ikke noe alternativ til ordentlig sider.