Jau, da. Egentlig hadde jeg gitt Arve forbud mot å kjøpe med seg flere butikkstyrke svenske sidere, siden så mange av dem endte i vasken etter å ha blitt bedømt ikke drikkelige, men en julevariant av Rekorderlig lot jeg meg likevel friste av så han plukket med seg en flaske når han var på svipptur over for å hente Box The Challenger til meg (og, jada, det kommer smaksnotater for den også etterhvert).
Nese: Det lukter eplelukt, det vil si det lukter som Fairy Liquid (oppvasksåpe) med eplelukt, bare uten såpelukta. Godt, men kunstig. Lett syrlig eple med en bilukt av sitron. Kanelen klarer jeg ikke å finne.
Smak: Vinterepler, og, ok, et svakt hint av kanel.
Kommentar: Denne var faktisk ikke så ille. Mer brus enn sider, javel, men ikke så mye verre enn for eksempel Magners eller Bulmers. Men den passer bedre iskald på en varm sommerdag enn i trøndersk vinter, det være seg til jul eller i «jula-varer-helt-til-påske»-perioden, så markedsføringsmessig treffer den ikke blink. Men den er ikke udrikkelig, i alle fall, det skal den ha.
