Disse to ble servert på ekstramøte i NMWL Trondheim tirsdag 29. oktober. Desverre var jeg mer glad i sherry-preget whisky før, og selv ikke Elisabeth Andersens vakre ord kunne overbevise meg om disse fatenes uovertreffelighet.
Glengoyne 10 år Single Cask eks sherry butt, 59,8 %
Fat nummer 1181, destillert 12. september 2000, tappet oktober 2011
Nese: Sherry, rosin, lær. Med vann: Litt pepper/chili.
Smak: Tørt lær, gummi, røde bær.
Kommentar: For mye sherryfat for min smak. Blir mye bedre med litt vann, men det hjelper bare delvis på smaken.
Glengoyne 15 år Single Cask europeisk eik, eks sherry hogshead, 55,7 %
Fat nummer 2112, destillert 26. oktober 1995, tappet oktober 2011
Nese: Mye friskere enn tiåringen. Litt ølpreg. Med vann: Fruktigere, eple.
Smak: Pepper, tørrhet. Med vann: Demper seg, får litt fruktighet.
Kommentar: Sær smak. Ikke godt, men fryktelig interessant. Drikkelig med vann, men jeg sliter med å finne «jordbær og fløte», som er det Elisabeth reklamerte med.