Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
(En litt dårlig merket rest av en reisedram.)
Nese: Ungt preg, litt fusel, malt, sitrus, høy og tørr lyng. Mer sitrus med vann, grapefrukt og sitron.
Smak: Litt røff, sitrus, appelsinsjokolade. Mer sitron og syrlig fersken med vann, samt vaniljetoner, også de litt beske.
Kommentar: En lett og grei drikkewhisky. Fungerte utmerket til formålet (altså som reisedram).
Jeg holder på å skrive festivalreferat, men tenkte jeg skulle lenke til tapningsinfo på whiskywiki, og da oppdager jeg selvsagt en hel del ting som skulle vært rettet eller lagt til i wikien, så det går ikke så fort. I mellomtiden kommer et smaksnotat jeg skulle ha skrevet for lengst. Flaska har vært åpnet en stund og det har i grunn bare vært en slant en stund også, så ta med i beregningen at den har vært utsatt for en del luft når du leser smaksnotatet.
Caperdonich tappet av Duncan Taylor, destillert november 1972, tappet april 2007, flaske 141 av 198, fatnummer 7435, 55,6 %.
Nese: Fersken og honningmelon, oregano. Etterhvert litt mer eple
Smak: Eple og appelsin, kanel, einer.
Kommentar: Som ventet har den tapt seg litt, og er et godt eksempel på at det slett ikke er lurt å spare på den der slanten av den whiskyen som var så god, for når det er så mye luft i flasken i forhold til whisky går det neste alltid galt. Likevel, dette er fortsatt en innmari god dram.
Poeng: 8 av 10