«Premium French Cider». Jodda.
Nese: Søte, røde epler, hint av honning.
Smak: Eplemost med alkoholpreg.
Kommentar: For søt til å være noen høydare, men helt på linje med de søtere av de kommerse engelske siderene.
Tilgjengelig på Systembolaget.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Også i polets basisutvalg med varenummer 222902. Yarlington Mill er eplesorten, siderepler tradisjonelt fra Somerset.
Nese: «Farmyard». Eplelukt med litt preg av gjødsel, jordgulv og rustne redskaper.
Smak: Epler og tørrhet, men også noe som minner om kongen av danmark.
Kommentar: Denne varierer noe i batchene, noen er så tørre at munnen snurper seg sammen, denne var sånn passe. En langt røffere siderstil dette enn Dunkertons’en, men også mer spennende (nettopp av den grunn?).
Tigjengelig på polet i basis (juhuu!), varenummer 8048802.
Det har gått noen flasker av denne i heimen, men jeg har ikke skrevet smaksnotater før.
Nese: Melne, ikke for søte, røde epler.
Smak: Tørre, grønne epler. Eikepreg.
Kommentar: Fryktelig kompleks er den ikke, men godt er det i alle fall. Og økologisk i tillegg. Dessuten lett å få tak i. Hva mer kan man be om? (Man kunne kanskje bedt om at en og annen bar tok i denne, i alle fall som supplement til Magners eller Bulmers. You may say that I’m a dreamer, og så videre.)
Nese: Friske, grønne epler, krydret eplebrennevin.
Smak: Tørr og bitter, på grensen til det ubehagelige (men på rett side av grensen, nettopp der det skal være). Krydret eplebrennevin her også. Hint av jorkjeller og tørt treverk.
Kommentar: I følge etiketten er denne sideren faktisk lagd av ekte siderepler, dyrket i Balestrand «for første gong i norsk jord». Det merkes. Dette er en ekte europeisk sider.
Dette har vært en grei ting å kjøpe på Systembolaget i årevis, tilgjengelig i basissortimentet og helt ok priset. Men smaksnotat har jeg aldri skrevet før…
Nese: Tørre epler og eik.
Smak: Syrlig eple, jordkjeller, treverk.
Kommentar: Dette er er god, tørr sider til tross alt å være kommers. Den er kanskje ikke noe å hoppe i taket over, men jeg har drukket mange liter av denne og kommer utvilsomt til å drikke mange fler, selv om konkurransen fra la Ribaude kan bli hard (særlig siden sistnevnte er økologisk). Det blir nok avhengig av tilgjengelighet.
Nese: Tørre, søte epler (jeg vet tørr og søt er ment å være motsetninger i drikkeverdenen, men i sider gjelder ikke dette uten videre).
Smak: Følger opp lukta og har et solid, «mustig» preg (beste oversettelsen jeg finner for «mustig» er fyldig, av en eller annen grunn synes jeg det svenske begrepet er mer treffende).
Kommentar: Riktig så god. En anelse for søt, og litt for lite kompleks, men definitivt drikkelig.
Vi bestilte en kasse på Systembolaget til påske, nå er den utilgjengelig, desverre. Jeg vet ikke om den var «tilfälligt» tilgjengelig eller om det har vært der lenge og nå er faset ut.
PS juni 2015: Green Goblin er for tiden tilgjengelig på polet.
Nyhet på Systembolaget i år. Økologisk fransk sider importert til Sverige av Riktig Cider som også har en sider- og calvadosblogg.
Nese: Tørre epler i jordkjeller.
Smak: Røde, melete epler med vekt på tørrheten snarere enn sødmen. Hint av pære, særlig pæreskall.
Kommentar: Riktig så god. Muligens ny favoritt på Systembolaget (utenom bestillingsutvalget).
I gode gamle dager – for fem år siden eller der omkring – var jeg glad i å klage over at alle utesteder i Norge som hadde sider hadde Strongbow, til tross for at langt bedre ting ble importert og var tilgjengelige på polet. Så droppet alle Strongbow til fordel for Magners, og jeg innså at jeg burde ha satt pris på at ting kunne ha vært verre. Akk ja.
Farge: Fersken, med vekt på den oransje komponenten.
Nese: Søte epler, typen rød og melet.
Smak: Søte epler, et hint av tørrhet godt gjemt bak sødmen (om det gir noen mening).
Kommentar: Egentlig er det fargen jeg har mest problem med, det minner om en krysning mellom Irn Bru og Red Bull, og lurer smaksløkene mine til å forvente noe søtt og tyggegummiaktig (som så blir en selvoppfyllende spådom, sånn virker nå engang hjernen). Smaksmessig redder det hintet av tørrhet Magners fra å være en total katastrofe. Som det er er det grei drikke så lenge det er varmt i været og sideren er kald. På en sommerlig trøndersk maikveld er det ikke så ille, men dette er ikke en sider jeg kjøper annet enn når jeg har skrekkelig lyst på sider og dette er det eneste alternativet.