Nese: «Scrumpy». Varme epler. Litt smøraktig.
Smak: Tørre, syrlige epler. Litt trepreg.
Kommentar: Slik skal sider smake.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: «Scrumpy». Varme epler. Litt smøraktig.
Smak: Tørre, syrlige epler. Litt trepreg.
Kommentar: Slik skal sider smake.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Epler og appelsinskall.
Smak: Grønne epler av den typen du finner i norske hager. Uvanlig fersk eplesmak, faktisk.
Kommentar: Danskene leker ikke sider.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
«Passé six mois en fút de calvados» i 2011 kan man lese på etiketten.
Nese: Noe minner meg om hvitvin, Riesling for å være nøyaktig, men jeg klarer ikke sette fingeren på hva.
Smak: Tørr, nesten bitter eplesmak.
Kommentar: Ganske god, men for kjedelig til å nå helt opp.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Frisk, eplejuice.
Smak: Frisk, generisk sidersmak.
Kommentar: En enkel, rett fram engelsk sider. Ikke akkurat spennende, men svært drikkelig.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Friske epler, tendens mot metallisk på en bra måte (om det gir mening?).
Smak: Frisk, syrlig, litt kjedelig, men helt klart drikkelig.
Kommentar: For enkel og lett som kosedrikke når det er kaldt, men sikkert ganske ok på en varm sommerdag, særlig til mat.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Den siste boksen i denne runden og den siste på en stund, tror jeg nok. Jeg føler vel at selv i vitenskapens navn er det grenser for hvor mange slike brustyper det er noe poeng i å smake på.
Smak: Litt utvannet og ekstra søtet pæresaftis.
Kommentar: Litt vel søt, men ellers ok brus.
Nese: Eple, med en grad av ‘apple sours’ sukkertøypreg, en syrlig, men kunstig, eplelukt. Jeg liker det ganske godt likevel.
Smak: Følger opp nesen, frisk sider med et tydelig preg av sure epledrops.
Kommentar: Ganske god på sin egen måte. Jeg kan se for meg at jeg ville likt denne spesifikt i enkelte sammenhenger, jeg kunne for eksempel tenkt meg å prøve den til grillmat på en varm sommerdag.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Tørr, 2004-årgang, degorgement dato 30. mars 2012. Limited edition, flaske nummer 361 av 500.
Nese: Frisk, ren epleduft med en myk, krydderaktig sidesmak.
Smak: Følger opp bra. Ren og frisk med en nesten tyggbar epletørrhet.
Kommentar: Jeg er offisielt imponert. Alt jeg har smakt fra Astrakan tidligere har vært intetsigende og brusaktig, så en ordentlig sider er en positiv overraskelse. Litt mer dybde og den hadde vært bortimot.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Fra Ulvik frukt & cideri, tørr i følge etiketten.
Nese: Veldig sideraktig, tørr, skarp og frisk.
Smak: Jøss. De tuller ikke når de sier tørr. Om det er sukker her er det godt forkledd. Desverre er det ikke noe videre bak tørrheten.
Kommentar: Jeg tipper den kan funke til mat. Sånn for seg selv er det litt mye tørrhet og ikke nok kompleksitet til å ha videre appell.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Lett overmodne epler. Bakt eple med et hint av kanel.
Smak: Bakt eple eller melne, røde epler.
Kommentar: Etiketten får meg til å krympe meg, med sin særskriving av Hardangersider. Når det gjelder sideren er den for søt, nesten vammel, noe som nok har med eplesorten heller enn med tilsatt sukker å gjøre. Et hederlig forsøk, likevel, og ikke helt galt.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)