Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Bakte, syrlige epler. Litt krydderaktig.
Smak: Smaker som den lukter, men noe søtere. Ganske funky.
Kommentar: 3 hakk tørrere, så hadde dette vært knall. Liker du sideren mer mot det halvtørre (eller søte) bør du teste denne.
Drukket på The Bishop’s Arms, Östersund.
Nese: Syrlig, mer sitrus (sitron) enn eple, men det er grønne epler der også.
Smak: Grønne epler, epleskall og veldig mye syre. Sitrus, både sitron og appelsin.
Kommentar: Mer sur enn tørr, og jeg foretrekker nok det siste. Men ganske godt likevel.
Drukket – fra fat – på Habitat.
Nese: En blanding av eplemos og plommesyltetøy, men ikke søtt.
Smak: Svært syrlig/tørr eplemos.
Kommentar: Som syltetøy hadde dette vært veldig godt. Som sider? Hm.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Eplesider, røde epler med et litt søtt, vokset preg. Hint av noe som minner om honning.
Smak: Mindre søtt enn lukta fikk meg til å forvente, men likevel en del sødme. Halvtørr snarere enn tørr. Gule epler. Siderpreg.
Kommentar: Denne er uten den rare bismaken til broren, men er også søtere og kjedeligere. Godt nok håndverk, men jeg klarer meg fint med den ene flaska.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Grønne epler, siderpreg, en litt kunstig sidenote.
Smak: Grønne epler, tørt siderpreg. En litt bitter, rar bismak.
Kommentar: Egentlig en ganske god sider, men den taper litt med noe underlig både på lukt og smak.
Kjøpt i Tallinn.
Sider lagret på romfat.
Nese: Syrlige røde epler, tørt siderpreg.
Smak: Følger opp nesa. Kan ikke si jeg merker noe videre til fatet.
Kommentar: Selv om ikke fatlagringa er merkbar direkte kan den ha bidratt til å gjøre dette til en skikkelig god sider, for det er nettopp det det er. Tørr nok, tydelig eplepreg og passe mye funk. Muligens den beste av alle jeg kjøpte i Baltikum i sommer, i alle fall av de jeg har smakt så langt. Om vi har plass i bilen neste gang tar jeg gjerne med en kasse.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Grønne hageepler, lett krydderpreg.
Smak: Tørr-bittert epleskall, hageeplekart, lett krydderpreg.
Kommentar: Jeg lurer på hvor krydderpreget kommer fra? Ellers? Joda, en godt laget håndverkssider. Ganske typisk baltisk i stilen, men med mer karakter enn gjennomsnittet. Greit drikkelig, sannsynligvis også i store mengder (får ikke testet akkurat det, siden jeg bare har en 0,33 flaske).
Kjøpt i Tallinn.
Villgjæret, halvtørr sider. Fra samme produsent som gårsdagens.
Nese: Mye funk her også, litt svett lær.
Smak: Friskere og syrligere enn den forrige, men også her er det svett lær å spore.
Kommentar: Denne er også noe merkelig, men med det lette, friske eplesiderpreget på smaken som balanserer det funkye er denne langt mer tiltalende som helhet.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Funky, mer «farmyard» enn eple.
Smak: Også funky. Her er det epler, men også svett lær og… tyttebær?
Kommentar: Denne var ganske merkelig. Nå er jeg veldig nysgjerrig på den andre fra samme produsent som står i kjøleskapet. Jeg pleier å etterlyse mer funk, men her er det nesten for mye av det gode.
Kjøpt i Tallin.
Her er det litt uklarheter rundt hvem som egentlig har brygget denne sideren, siden Vaisiu Sultys er oppgitt som «tapper» på etiketten, mens et firma som heter Sodo skonis står som «manufacturer» ( i følge Google translate, altså). Etiketten er ellers ganske lite informativ, så da blir det som det blir.
Nese: Eplemost med alkoholstikk.
Smak: Tørt, eplepreget, tydelig siderpreg.
Kommentar: Slett ikke så verst. Litt for ren og pen, men med mer «nypresset eplemost» og dermed litt røffere enn mange baltiske sidere.
Kjøpt i Kaunas.