Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Funky eple, skikkelig sider.
Smak: Tørt og bittert, med grei mengde eple i bakgrunnen.
Kommentar: Milevis bedre enn den forrige jeg drakk, men det er mye tørrhet og særlig bitterhet relativt til eple, så egentlig ligger den nok bare nær toppen snarere enn i toppen. Likevel, godt er det.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Eple med tydelig siderpreg.
Smak: Hypertørt. Epleskall av grønne epler. En del bitterhet.
Kommentar: Litt lite dybde i eplesmaken, men ellers veldig bra.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Skall av røde epler, tørt preg.
Smak: Tørt og bittert epleskall.
Kommentar: I overkant bittert, tror jeg ville foretrekke denne eplevarianten i en blend. Ganske godt likevel, men ikke i toppsjiktet.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Tørt, grønne hageepler,
Smak: Tydelig preg av grønne epler, umiskjennelig sider. Tørt, friskt og med et hint av bitterhet i epleskallpreget.
Kommentar: Sånn skal det gjøres. Denne er ikke ekstrem på noen måte, og jeg har smakt mer spennende sider, men den er nydelig tørr og passe funky.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Tørt eplepreg, epleskall.
Smak: Epler, eplekart, tørt epleskall. Hint av eddik (men det kan være den forrige som sitter igjen). Støvete… betongstøv eller noe sånt.
Kommentar: Dette var mer det jeg hadde forventet av Gwatkin, selv om det er noe uryddig i smaksbildet her også som hindrer den fra å få toppscore.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Sider laget med en blanding av eple og pære, altså ikke en perry (som er bare pære).
Nese: Pære. Syrlig, dessverre nesten litt eddikaktig.
Smak: Det smaker pære og eple, men også eddik.
Kommentar: Siden dette er Gwatkin hadde jeg store forhåpninger, men de ble ikke realisert. På første slurk smaker det… ubalansert, og så kommer eddiken på ettersmaken, men etterhvert setter eddiksmaken seg i munnen og det hele blir bare ubehagelig. Ikke verdt å drikke opp.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Skall av gule epler.
Smak: Epleskall, litt tørt eplepreg, en del syre.
Kommentar: Mer sur enn tørr. Bra eplepreg, men bommer litt på balansen. Grei nok, men det finnes (langt) bedre franske.
Kjøpt på Systembolaget.
«With damson» står det og da må jeg innrømme at jeg måtte Google. «Damson» er en underart av plomme og på norsk kjent (?) under flere navn, det jeg hadde hørt før var damaskusplomme.
Nese: Syrlig, litt husholdningssaftaktig, men ikke søtt.
Smak: Eple og… Ja, man må jo gå ut fra at det er «damson». Plommeaktig, for så vidt. Søtt, men langt fra så søtt som sånne smakssatte sidere ofte er.
Kommentar: Ganske godt som… vel, brus blir feil, men altså, smaken er helt ok, men ikke akkurat det jeg ville kalt sider.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Tørt og surt, men også… petroleum? Hæ?
Smak: Det smaker i alle fall ikke eplesider. Det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er appelsinsaftpulver (en amerikansk greie? Vi drakk i alle fall saft lagd av det i Gambia), men med mindre sukker.
Kommentar: Ingredienslista er ikke tillitvekkende, men det var faktisk enda verre enn fryktet. Petroleumslukta (som jeg hadde tenkt «Yessss!» til i en Riesling) er sjukt forstyrrende, og når fruktsmaken da ligner mer på appelsin enn eple må vi vel kalle det hele en katastrofe. Resten går i vasken.
Sannsynligvis kjøpt på ferga mellom Tallin og Stockholm.
Nese: Bakte epler og søt gjærbakst.
Smak: Mindre søt enn fryktet, men fortsatt ganske søt. Syrlighet fra eplene balanserer noe.
Kommentar: Smaker litt for nær eplejuice med bobler, og er vel strengt tatt ganske nær, også, med den styrken. Hadde sikkert funket som drikke til mat, men som sider sånn for seg selv blir det liksom ikke noe futt over det.
Kjøpt hos Refborg, Billund, Danmark.