Drikkeligs store julebrustest 2016

Jeg vil ha en julebrus,
en sånn derre orntlig brus,
en som passer til kalkun,
og den må være brun!

For å være ærlig er det ikke så farlig med kalkunen, men brun rimer så dårlig på ribbe. Men at julebrusen skal være brun er det stor enighet om hos de voksne hjemme hos oss, og vi er selvsagt i full gang med å hjernevaske barna til å mene det samme. Arve er oppvokst med Dahls julebrus, jeg med Hamar (& Lillehammer), og det er forsåvidt de to det går mest av i heimen, selv om Romas brune av og til kjøpes, siden den kommer i hendig plastflaske med skrukork. Det skal også sies at det nå til dags er hovedsakelig ungene som faktisk drikker julebrus, jeg får vel i meg ca en flaske (0,33 l) i sesongen, Arve kanskje noen fler.

Jeg er klar over at vi er vel sent ute med å publisere resultatet av (fjor)årets test, vi skal forsøke å gjøre det til en tradisjon, og i så fall skal vi prøve å være litt tidligere ute i 2017 (med 2017-partiene av julebrus, altså, vi er jo allerede tidlig i 2017). Men det ble som det ble denne jula. Her er i alle fall et forsøk på en oppsummering av familien Lerviks test av (brun) julebrus. Vi fikk tak i seks varianter, hvorav en «lett» og resten tunge.

Testerne er Arve og meg samt O på 9 år og E på 4. De to sistnevnte er ikke så vant til å skrive smaksnotater… Alle fikk brusen servert blindt i identiske plastbeger. Arve og jeg ga poeng til alle (0-10), ungene valgte bare den de synes var best. For å få en total score har ungenes «best» blitt omgjort til 5 poeng i sammendraget.

Røros bryggeri og mineralvannfabrikk Julebrus

E: Eplebrus med pære.
O: Ikke så søt, og sterkere enn den forrige. Jeg tror den er sukkerfri.*
A: Daff og emmen duft av syntetisk karakter. Sitronsyre dominerer på smak, med lett såpeaktig bismak.
R: Lukter og smaker en del ingefær. Frisk og god. God brus, men ikke barndommens julebrussmak.
Poeng: 11 (som julebrus, 14 som brus)

Dahls Julebrus

E: Sitron og eple. Best i test.
O: Smaker mer som den røde brusen.
A: Enkel saftkarakter. Frisk smak med sitrus og fruktchampagne. Litt tynn på smak.
R: Smaker julebrus, men er litt tynn. Fruktchampagne, men litt utvannet. Smakte bedre etter lettbrusen.
Poeng: 18

Hamar & Lillehammer Julebrus

E: Det smaker godt. Eplebrus og sitron.
O: Nam.
A: Klassisk fruktchampagneduft. Litt brent karakter med fruktig ettersmak.
R: Lukter litt bringebær, smaker mer som rødbrus enn julebrus burde gjøre.
Poeng: 14

Berentsen Julebrus

E: Eple, appelsin og pære.
O: Smakte litt appelsin. Smakte mer vanlig.
A: Lett og enkel fruktchampagnearoma, litt sitrus trekker opp. Frisk og oppkvikkende, men tynn og med en lett syntetisk bismak.
R: Lukter sitron. Smaker som champagnebrus blandet med sprite.
Poeng: 9

Hamar & Lillehammer Lett Julebrus

E: Den smakte veldig godt. Eplebrus.
O: Sitronbrus. Best i test.
A: Klassisk duft. Fruktig og søt. Emmen smak av syntetisk karakter som ender i tørr ettersmak av kunstig sødme.
R: Starter bra. Lukter og smaker julebrus slik den skal smake, men har en emmen og tørr ettersmak som gjør at jeg blir tørst av å drikke den.
Poeng: 13

Romas Brune Julebrus**

E: Smakte appelsin.
O: Litt luktløs. Smaker vanlig.
A: Dempet og sukkerladen duft. Tynn og uinspirerende smak. Hint av noe metallisk.
R: Lukter plast eller innestengt. Smaker Bassets Allsorts. Slett ikke vont, men litt merkelig.
Poeng: 8

Vinner i år ble altså Dahls, deretter fulgte Hamar og Lillehammer, Hamar og Lillehammer Lett, Røros, Berentsen og Roma.

_________________________________
*Her fulgte en leksjon fra mor til datter om hva det faktisk vil si for smaken at en brus er sukkerfri, altså at det ikke nødvendigvis har noe med opplevd søtsmak å gjøre, men jeg håper leserne forstår poenget.

**Roma har også en rød variant.

Butterbeer

Dette er vel et produkt som krever en forklaring om du er så uheldig at du ikke har lest (eller sett) Harry Potter. Butterbeer er en drikk som opptrer i J. K. Rowlings bøker (og i filmene), og som selvsagt har blitt gjenskapt for salg ved Warner Bros Studio Tour: The Making of Harry Potter i Leavsden utenfor London og i The Wizarding World of Harry Potter i Florida. Det vil si, gjenskapt og gjenskapt…

IMG_0001

I bøkene serveres drikken både kald fra flaske og varm «in steaming tankards», men begge beskrives som ha en «warming» effekt. Det er mulig Rowling baserte ideen, eller i alle fall (ubevisst) fikk navnet fra en drikk fra Tudor-tiden, «Buttered beer», en drikk lagd av øl, sukker, egg, muskat, nellik og smør, gjenskapt blant annet av Heston Blumenthal. Når hun ble spurt av bladet Bon Appetit i 2002 hva butterbeer smakte som sa Rowling «I made it up. I imagine it to taste a little bit like less sickly butterscotch.» Det er dessuten rimelig å anta at drikken i bøkene inneholder alkohol, om enn ikke mye siden det selges til barn, for hus-alvene (the house elves) kan bli beruset av butterbeer.

Det som serveres på Warner Bros Studios er en slags «soda float», der det først tappes en slags brus i glasset som toppes med en softis-lignende substans. Og man kan selvsagt velge å betale ekstra for å få det servert i en suvenirkopp. Hvilket vi selvsagt gjorde. Du vet at «fan» er en forkortelse av «fanatiker», sant?

IMG_0006Nese: Vaniljeiskrem og karamellsaus.

Smak: «Skummet» smaker vaniljeis og karamell, «brusen» smaker også karamell, men er overraskende forfriskende. Et forsøk på å drikke brusen for seg selv og ikke gjennom skummet avslører at den rett og slett ikke smaker så mye i det hele tatt, litt utvannet brus med karamellsmak, kanskje.

Kommentar: Som pakke på sett og vis ganske godt, og langt mindre kvalmende søtt enn jeg hadde ventet. Jeg hadde ikke noe problem med å drikke opp min «tankard» sammen med burgeren til lunsj. Dattera, derimot, var ikke fullt så overbevist. Først sa hun nam, deretter bestemte hun seg for at hun likte skummet, men ikke brusen, og hentet seg en skje for å spise bare skummet, men når vi var klar til å gå hadde hun ikke spist halvparten en gang, så, vel, det må kvalifisere som en stemme for «ikke drikkelig» fra henne.

IMG_0007