En hel uke tok det fra Austmann Taproom åpnet dørene til jeg kom meg innom. Sånn er det når de åpner midt i ferien, og det er kanskje ikke helt utilsiktet, det kan være greit med en myk start (selv om den opprinnelige planen var å åpne langt tidligere på året, men vi kan jo late som det var en myk start som var planen i alle fall). Selv denne dagen hadde jeg bare tid til en spontan kjapp tur innom, men jeg hadde flaks og traff Vinko i baren, så jeg fikk høre litt om både hvordan det har gått så langt (overraskende bra!) og planene framover.
Jeg og noen andre fra Det gode øls klubb var på flyttepakkedugnad på Austmann tidligere i sommer.
First things first: Austmann har altså flyttet produksjonslokaler fra Høvringen til Sluppen. Det gamle bryggverket er solgt, så akkurat nå er det produksjonsstopp mens de venter på at det nye skal leveres. Volumølene brygges uansett på Borg, en av de store fordelene med samarbeidet med Hansa Borg, så det blir ikke tomt for Tre gamle damer, Hoppy Blonde eller noen av de andre boksfavorittene, men de tærer på lagerbeholdningen av spesialøl.
Sånn ser det ut fra Kroppanbrua-adkomsten.
Sammenlignet med Høvringen er de nye lokalene svært sentrale, men sammenlignet med det meste annet er det vel… ikke akkurat et sted du ramler innom. Nærmeste bussholdeplass er Kroppanbrua, og kommer du fra den kanten er det mulig å se skiltet fra avstand. Jeg kom fra andre siden, og lurte nok på om jeg egentlig var på rett vei, men stolte på Google Maps når de mente at Sluppenveien 10 var dette gule bygget, og jammen viste det seg å stemme, for der rundt hjørnet, nærmest inn i en slags bakgård, var skiltet jeg lette etter.
Skilt på forsiden av bygget er selvsagt på planen, men der venter man på godkjenning fra kommunen.
Fra puben kan man se inn til det som skal bli bryggerilokalet gjennom store glassvegger, vegger som kan fjernes når det ikke arbeides i bryggeriet. Sjenkebevilling for hele arealet er på plass, så det kan huses flere hundre gjester ved behov og man kan også få omvisning med en øl i hånda.
Utsikt (innsikt?) til bryggerilokalene.
Hovedarealet for puben er fordelt over to rom, i tillegg er det uteservering, og altså mulighet for å åpne opp inn til produksjonslokalene.
Det er ti tappekraner, og naturlig nok er det hovedsakelig Austmann-øl å finne på disse. Når jeg var innom var det ett gjesteøl, en Trippelbock fra ØX Tap Room. (Oversikt over hva som finnes på kran vil oppdateres på På kran i Trondheim så ofte jeg har mulighet.)
Tre gamle damer i glasset, tre gamle damer på veggen.
Veggen bak baren er dekket av gamle tønnestaver, ellers er veggene dekorert med Skurkturs emballasjedesign, noen i form av veggmalerier, som Tre gamle damer over her, og noen som innrammede orginaler. I øyeblikket er møblementet ganske enkelt, men Vinko forsikret meg at det er midlertidig, sofaer er bestilt.
Bestilt er også bryggverket, bryggmesteren har til og med vært på inspeksjonstur for å forsikre seg om at det blir som de har tenkt. Det forventes levert i begynnelsen av uke 30, så regner de med to ukers installasjon og en uke eller deromkring til testbrygg før nye Austmann bryggeri er oppe og går for fullt igjen. Midten av august, altså, om ikke det dukker opp nye hindringer.
Det er ikke lagt opp til fast matservering på Austmann Taproom, men lokale tilbydere vil dukke opp. Den dagen jeg var på besøk sto Bastant Catering for «awesome burgers». Burgeren var utmerket, om enn en anelse lite stekt for min smak (men ikke så lite at det var et problem, da hadde jeg sagt fra).
Foruten den gamle favoritten Tre gamle damer tok jeg meg en Lakris!!! (som var ny for meg).
Austmann Lakris!!! 6 %
Nese: Stout og lakris.
Smak: Flytende saltlakris med et svakt hint av stout. Ettersmaken er ren lakris.
Kommentar: Du bør like lakris (noe jeg gjør), gjør du det er det ikke mye annet å si enn omnomnomnom.
Så Sluppen har fått en bydelspub. At Trønderske ølentusiaster besøker Austmann tar jeg nesten for gitt, men jeg håper også folk i nærområdet vet å sette pris på stedet. Vi har gangavstand til Austmann Taproom selv. Til, kanskje ikke fra, for hjem er det bratt. Men at vi kommer til å stikke innom så ofte vi har anledning tror jeg ikke det er grunn til å tvile på.
For halvannen uke siden arrangerte Den gode nabo i Trondheim «Lille nabo ølfestival» med lokale bryggerier og et par litt mer langsveisfarende gjester. Austmann, Lervig, Monkey Brew, Hogna, Rodebak, Reins Kloster, Hammerhead og importøren Brewery International (som stilte med Stone, Kona og Ace Cider). Slikt kan man jo ikke gå glipp av.
Austmann
For anledningen åpnet Naboen to timer tidligere enn vanlig, men selv etter vanlig åpningstid fredag var det ikke akkurat stappfullt i lokalet. Like greit for oss som ikke er så glade i folkemengder, heldigvis for Naboens inntjening ble det ganske folksomt når kvelden le på.
Opplegget fungerte som for de fleste andre ølfestivaler, man kjøpte smaksglass og bonger ved inngangen, og så betalte man for smaksprøvene med bonger. Hvert bryggeri hadde sin egen lille stand, for det meste med representanter fra bryggeriet bak baren, så det var mulighet for å slå av en prat.
Lervig
Fra denne publikummerens synspunkt var det hele svært vellykket, så jeg håper det blir et gjentagende arrangement.
Hogna
Kjappe notater for det jeg smakte meg gjennom følger:
Austmann: Whisky Wonderland
Like god som vanlig.
Lervig: Toasted Maple Bourbon Barrel Aged
Lukter lakris og pepper. Alt godt. Smaker det samme; tyrkisk pepper sukkertøy. Namme.
Rodebak: Double Saison
En rett fra, skikkelig god saison.
Austmann: Box Fresh Mk VII
Alt for typeriktig for meg. Blæ.
Lervig + Great Leap: Honey Ma Gold
Lukter litt sitrus-rengjøringsmiddel. Smaker underlig. Jeg er ambivalent, men det var gøy å få smake.
Lervig: Den gode nabo ølfestival
(En blend av Supersonic og Johnny Low.) Lukter friskt og fint, men smaker for mye humle, for bittert.
Monkey Brew: Galapagos Pomelo
Lukter surt og litt ubestemmelig frukt. Smaker surt, med et hint av bittert appesinskall. Ganske godt.
Rodebak: Wit
Lukter og smaker wit (og det er altså positivt).
Reins Kloster: Mango
Lukter litt melkesyre, smaker lett syrlig, lett mango. For lett.
ACE Pineapple Cider
For mye ananas(brus), for lite sider.
Reins Kloster, som definitivt vant for kulest bar.
Reins Kloster: Mr Grapefruiticus Wheat
Lukter lite, smaker egentlig ganske lite også. Litt «ale», bittelitt grapefrukt. Litt skuffende.
Reins Kloster: Limelight Lager
Lukter veldig lime. Smaker lime og… tacoskjell. Sikkert ikke egentlig, men det var det hjernen min presenterte for meg i sammenheng med limen. Ren mindfuck, det skal jo slett ikke smake taco av øl.
Da var det tid for å smake seg gjennom det man klarer av årets juleøl. Som vanlig er utvalget tilfeldig, dersom «de jeg hadde mest lyst til å smake på» kan sies å være tilfeldig. Siden det ble misforstått i fjor: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien.
Austmann Vintersolverv 6,9 %
Nese: Kaffe. Røkelse og myrra. Vel, kanskje ikke, men litt parfymert, juleaktig krydderpreg. Mørk sjokolade.
Smak: Litt bitter kaffe. Krydderpreget er mer dempet på smaken, men litt parfyme er det her også. Mørk sjokolade.
Kommentar: Minst like god som i fjor. Det må vel kjøpes noen til kjelleren i år også.
Grad av jul: Fire juletrær.
Austmann Stille Natt 9 %
Nese: Salt lakris med hint av nellik.
Smak: Litt svidd salt lakris. Muligens litt kaffe.
Kommentar: Tidligere år har denne også smakt røkelse, det merker jeg ikke noe til nå. Jeg er glad i lakris, så liker dette, men det ble mindre julete uten røkelsen.
Grad av jul: To juletrær (bestefar pleide ofte å få lakris til jul, så helt uten assosiasjoner er det ikke)
Põhjala Jõuluöö 8 %
«Chocolate-vanilla oak aged imperial porter»
Nese: Mørk sjokolade kjøpt på røykskadesalg. Wasa Husmann. Vanilje. Fjøs.
Smak: Lett surt, litt fjøsaktig. Men også dype portertoner, mørk sjokolade og kaffe. Ettersmak av brent knekkebrød.
Kommentar: Jeg hadde høye forhåpninger, så jeg er litt skuffet. Det er litt underveldende, og fatlagringen er ikke videre merkbar. Misforstå meg rett, det er slett ikke vondt, men det er liksom langt fra noe å hoppe i taket av.
Grad av jul: 1 juletre.
Ægir Eldir 7 %
Nese: Ganske lite, lett hint av lakris, ditto karamellmalt.
Smak: Malt, særlig karamellmalt. Vørter.
Kommentar: Godt balansert er det, forsåvidt, men også litt kjedelig. Kan nok fungere bra som matøl, men jeg synes det oppleves tynt til å holde hele sju prosent.
Grad av jul: Tja. Ikke mye mer enn ett juletre, i all fall.
Bryggerifestivalen er godt og vel over. I følge egen Facebookstatus (der er det også en video å se om du er interessert i slikt) hadde årets festival over 13.000 gjester og fylte nesten 100.000 glass. Ikke dårlig. Som jeg postet på Facebook lå Bryggerifestivalen 2017 som venue som nummer to på Untappds liste over trending venues globalt etter London Craft Beer Festival hele helga, men en stund lørdag kveld lå den faktisk helt på topp.
Nå kan man selvsagt påpeke at LCBF akkurat hadde hatt en pause på halvannen time. Eller at Great British Beer Festival startet noen dager senere, og den er mye større enn LCBF. Jeg synes det er morsommere å peke på at selv om LCBF hadde flere innsjekk totalt hadde Bryggerifestivalen flere unike brukere som sjekket inn: 672 unike i Trondheim mot 540 unike i London (tall hentet ut 6. august). For nettopp det er noe av moroa med Bryggerifestivalen: Det er ikke bare ølnerdene som kommer. Faktisk er vi ølnerder er en ganske liten minoritet i festivalens totale publikum. Og det er bra, for skal håndverksbryggeriene overleve og skal det fantastiske ølmangfoldet som vi ser i butikkhyllene nå være bærekraftig over tid er vi avhengige av at «folk flest» kjøper noe annet enn «den vanlige». Kanskje ikke hver gang, men i alle fall ofte nok til å opprettholde etterspørselen etter nye ting (og etter gamle favoritter).
I år var festivalområdet enda større og dekket to kvadranter på toget. Selve barteltet var så vidt jeg kunne bedømme like stort. De tre serveringsstedene To rom og kjøkken, Indian Tandoori Restaurant og Folk og Fe hadde egen teltrekke, som også fungerte som «vegg» mot resten av torget (som i fjor). Opplegget var også ellers ganske likt, man kjøper Oi! og smaksglass ved inngangen (eller tar med seg glass fra tidligere år, som vi gjorde). Der var det stort sett kø, så har du glass lønner det seg heller å gripe fatt i noen av de ambulerende Oi!-selgerene inne på området. For hver Oi! Får du 1 desiliter «normalt» øl, for mer spesielt øl (spesielt sterkt, fatlagret el.l) må du ut med 2 Oi! (eller kjøpe en halv for 1). Det var folksomt hele tiden, bortsett fra på snikåpningen onsdag kveld, men den var såpass dårlig annonsert at det kanskje ikke var så rart. Det var mulig å få bordplass, i alle fall om du var villig til å vente litt, men obligatorisk å være fler om man skulle beholde plassen. Logistisk virket festivalen å fungere helt utmerket. Det var sjelden urimelig lange køer hos noen av bryggeriene og ei heller på toalettene (særlig når det kom opp skilt som pekte mot pissoaret). Og toalettene var også i år av typen «bygd i en rekke på en henger», ikke vanlige single portapotties, med faktisk nedtrekking, og derfor langt mer delikate enn det jevne festivaltoalett.
Mitt inntrykk var at folk storkoste seg, og da er mye gjort.
På grunn av uforutsette omstendigheter fikk jeg mer tid til å være på festivalen enn jeg hadde planlagt med (aldri så galt at det ikke er godt for noe, men mer om akkurat det senere), og siden Arve hadde fri slik at vi kunne dele på smaksprøvene fikk vi smakt oss gjennom nesten alt vi ville. Om du lurer på hva som var tilgjengelig har jeg publisert en ganske komplett oversikt på På kran i Trondheim.
Vår eklektiske samling glass.
Strategien vår var altså å få smakt på flest mulig øl, og det er et par ting som gjør det enklere. Det ene er altså å ha noen å dele med. Akkurat det er en fordel også fra synspunktet «ha et sted å sitte», for er man fler kan man bytte på å gå til baren og holde av bord, og tro meg, det siste trengs på en festival som er så populær. Det andre er å ha fler enn ett glass. Vi opererte med fire (og da var tre av dem fra tidligere festivaler, siden alle hadde tydelig volummerking var det ingen som hadde problemer med det). Alle øl som koster 2 (eller flere) Oi! (festivalens «myntenhet, eller bonger om du vil) får du tilbud om en halv av automatisk, men så lenge du handler fra samme bryggeri er det fullt mulig å få to halve av 1-oi-øl. Og selv om en halv desiliter øl ikke er så mye, er vår erfaring at det holder i massevis for oss begge å få smakt, gjort kjappe notater og gitt tommel opp eller ned. Så kan man heller komme tilbake til de mer spennende eller simpelthen bare gode ølene senere og kjøpe seg både en og to av dem (hvilket jeg også gjorde etterhvert).
Ellers er hyppig sjekk av menytavlene for å se om det settes på nye ting og flittig sjekk av Untappd (fordi hukommelsen ikke er til å stole på) nyttig for å få med seg flest mulig. Jeg endte på 84 innsjekk på festivalen, fordelt over tre dager. Og notatene mine har jeg selvsagt tenkt å dele, selv om jeg skal være den første til å innrømme at de varierer i nytteverdi for andre enn meg selv. So here we go, i drikkerekkefølge, særdeles subjektivt og i stikkordsform, ispedd litt bilder:
Dag 1:
Brooklyn Ghost Hand & Seal Cognac Ed.: God, men ikke fantastisk.
Amundsen Dessert in a Can: Marshmallow Psycho Cognac BA: Lukter vanilje og … kokos? Smaker vanilje. Dessert er rett. Nam.
Amundsen Hopbliminal Messages: Lukter sitron og humle, smaker Blæ. Særlig i kontrast med desserten. Typeriktig, altså liker jeg den ikke.
Amundsen Mad Flow: Blæ. Men kanskje ikke uventa.
7Fjell Laibikk: Lukter bringebær. Smaker… bringebær med en rar bismak. Bare nesten vellykka.
7Fjell Gateway Addictive IPA: Ikke særlig addictive. Falsk reklame. Men grei til IPA å være, nesten drikkelig.
Monkey Brew Demon Box 2017: Lukter vanilje og kaffe, smaker mer subtilt vanilje, masse kaffe, mørk (bitter) sjokolade. God. Mindre dessertaktig enn mange andre impstouter.
Trondhjem Mikrobryggeri Berry Nice IPA: Litt for mye IPA, men interessant i det minste.
Trondhjem Mikrobryggeri Blueberry Peach Blonde: Lukter litt som gjæra ripssaft, men søtere, tørket aprikos også. Smaker… fryktelig. Som tørka aprikos som har blitt dårlig. Søtt, emment, uggent, gjæra. Hadde venta å like den bedre enn IPAen, men nei.
Reins Andy Vørthol NEIPA: Mild IPA, greit drikkelig, men ikke noe jeg ville valgt å kjøpe mer av.
Reins Hold Brillan Trønder: Lukter maltrikt, lett fruktighet. Smaker mer humle, men absolutt ikke avskrekkende. Solid maltbase, lett lakrisaktig.
To Tårn Surpeis: Greit surøl, smaker litt fjøs.
To Tårn Funky Wit: Smaker PEZ. Funky, ja.
7Fjell Håndverkspils: Pils, ja.
7Fjell India(n) Summer: Og session IPA, ja.
Qvart Furious Passion: Pasjonsfrukt, gitt. Masse pasjonsfrukt. Og rabarbra på smaken.
7Fjell Tjommi: Pale ale, ja.
7Fjell Ulriken: Typeriktig. Fryktelig.
Qvart Sour Mandarina: Lukter humle, lett fruktig. Smaker sure mandariner, dessverre med et lett «muggen mandarin»-preg også.
E. C. Dahls Kyoto: Lukter Halls halsdrops. Fruktig (bær-aktig), men med medisinsk preg. Smaker… vel, ganske som det lukter, men mer tropisk frukt enn bær. Sær, men ganske god.
Oedipus Polyamorie: Smaker som en fruktig pale ale. Meh.
Oedipus Mannenliefde: Lukter daff pils, smaker… omtrent det samme.
Oedipus Gaia: Typeriktig nok til å være blæ.
Oedipus Thai Thai: En tripel ødelagt med thai-krydder. Du smaker jo i alle fall krydderet, men jeg ser ikke poenget.
Hogna Kardinal: Lukter lakris & kaffe. Smaker kaffe, kaffe, kaffe og litt mørk sjokolade. Liiitt for tørr.
Fjord Testbrygg nr 4 Porter: Litt lett til å være porter?
Randhav Grim: Litt for typeriktig.
De Molen Heaven & Hell Bowmore BA: Nam. Krysning mellom en god impstout og en god Bowmore. Tydelig spritpreg, men likevel skremmende lettdrikkelig.
De Molen Frack & Frick: Fryktelig. Lukter spekemat, men smaker alt for bittert og alt for mye røyk.
Monkey Brew Demon Box Covfefe: Strengt tatt en øl-cocktail siden det er kaldbrygget kaffe blandet med Demon Box i glasset. Nam. Veldig kaffe-preg og det gjorde seg virkelig på et ellers godt øl.
Dag 3
E. C. Dahls Beta Lindis: Litt for mye sitron/ingefær, litt for lite i bunnen, men på sett og vis godt som tørstedrikke.
7Fjell + Bror Tutt-Mallan: Lettdrikkelig og greit. Ikke veldig spennende.
Amundsen + Against the Grain Hoptropolis: Ingen bombe at jeg ikke liker denne, men i tillegg til alt for mye humle har jeg problemer med både et hint av honning og et hint av oppvaskmiddel.
Oedipus Swingers: Syrlig, friskt, muligens ikke så mye mer og muligens litt vel mye sitron.
Oedipus Agriturismo: Ganske vellykket krydring av en belgisk pale. Første fra Oedipus jeg kunne tenkt meg å smake igjen.
Oedipus Mama: Typeriktig pale on the bitter side.
Oedipus Vogelen: Nja. En god berliner weisse ødelagt av humle.
De Molen Amarillo: Lukter belgisk dubel elns. For mye humle på smaken.
Austmann Hoppy Harvest: Lukter grapefrukt, smaker, vel, greit sessionøl, kanskje litt for tungt på humla for meg, og ikke spennende nok ellers til å veie opp.
Reins Disco Sucks: Standard pale, ikke min øl.
Frøya Rabben: Daff pils. Nei.
Frøya Sletringen: For mye IPA, men mer bare PA, uansett ikke min smak.
Bådin Kjerringøy: Ganske lik Sletringen, egentlig.
Fjord Vinjefjord Bryggerifest 17 (ikke nedbrygget til butikkstyrke): Typeriktig. Kjedelig.
Rodebak Grå (bånnsupen): Daff og merkbart bånnsup (ølet bør nok ikke dømmes ut fra denne slanten).
Wild Beer Co Pogo: Litt mer interessant enn den jevne pale. Et syrlig preg som gjør seg. Kan definitivt smakes igjen.
Monkey Brew Monkey Island 2: DDH: DDH, ja. Alt for mye humle, selvsagt, men ikke av det fryktelige (kattepiss eller muggen appelsin) slaget, så nesten drikkelig.
Monkey Brew Session Darwin: Session IPA. Meh.
Austmann 500 Unreleased: Barleywine som har blitt flaskemodnet i tre år? Don’t mind if I do. Snadder.
Og for å oppsummere, mine favoritter (av de jeg drakk på festivalen), karakterisert som særdeles drikkelig: Amundsen Marshmallow Psycho Cognac BA, E. C. Dahls Kyoto, Frøya Jedinorg, De Molen Heaven & Hell Bowmore BA, Monkey Brew Demon Box (både med og uten Covfefe) og Austmann 500. Hvilket kanskje sier mer om hvilke typer øl som framkaller superlativer hos meg… Lite session-vennlig den lista. Ok, la oss ta med de jeg gjerne drikker (dvs. kjøper) igjen: Qvart Furious Passion, Hogna Kardinal, Austmann Cucumber Cooler, Austmann Speakeasy, Rodebak ESB, Røros Sabrura, Bådin Saltstraumen, Randhav Volckmars, Fjord Bærtur, Hogna 1332, Randhav Pahana og Oedipus Agriturismo.
Og vil du ha tips om festivalens beste IPA er du på feil sted.
Andre skriverier om festivalen (tips meg gjerne om fler):
Ledende tittel? Vel, det var i alle fall kjærlighet ved første blikk når jeg fikk servert Austmann Sour Bananas i splitter ny glassdesign på Naboen under pub-til-pub-runden nylig.
Både jeg og Eva vurderte kleptomani som aktuell løsning for å få med oss glasset hjem, men satset i stedet på den litt mer ærlige varianten: Tigging på Facebook.
Som dere ser signaliserte vi villighet til å betale for oss, da, til vårt forsvar. Etter litt heftig tagging av potensielt hjelpsomme individer endte vi med velsignelse fra både produsent (representert av Thomas) og barsjef (Gøran) om at vi kunne få med oss glass fra Naboen og klarte å overtale stakkaren bak baren til å gi oss hvert vårt. Etter å ha forlatt Naboen oppdaget vi noe Gøran også påpekte på Facebook (som vi så for sent) at det var to forskjellige design. Jeg kom meg tilfeldigvis innom Naboen igjen uka etter, da var Gøran selv på plass, så da gikk det greit å få Draugen utlevert.
Noe senere kunne Tommy melde at han endelig hadde fått leveranse til Gulating-butikken på Byhaven også, så for de av dere som får den samme «shut up and take my money»-reaksjonen vi fikk er det altså håp.
Selv hadde jeg nå begge to, så jeg nøyde meg med å kjøpe matchende øl og tok med meg både øl og glass til hytta:
Kommentar: Bra øl i solveggen. Litt dårlig med sol der jeg satt riktignok, men ok øl i alle fall.
Austmann Onkel i Amerika
Nese: Nyklipt gress, grapefrukt.
Smak: Grapefrukt, metallisk humle.
Kommentar: Bedre enn jeg husket den, men ingen favoritt hos meg. Jeg vil ha mer malt/gjær i bunnen. Spanderte bort resten til noen som er mer glad i IPA enn meg.
Om designet
Bildene på glassene er hentet fra Austmanns nye boksdesign, lansert tidligere i år. Det er Skurktur som står bak det grafiske uttrykket på boksene, og dermed illustrasjonen på glasset. På andre siden av glasset står det Austmann, i logo-fonten som er designet av Ståle Gerhardsen.
På boks! Og jeg digger designet. Coffee Porter er brygget i samarbeid med Jacobsen og Svart.
Nese: Kaffe, kaffedrops eller kaffe drukket gjennom brunt sukker.
Smak: Kaffe med et lite kick av vanilje. Men mest kaffe.
Kommentar: Jeg er ikke voldsomt fan av Jacobsen og Svart kaffe (jeg er en sånn plebeier som helst vil ha kaffen ihjelbrent, jeg vil i alle fall ikke at kaffen skal være fruktig, f.eks.), men jeg er fan av denne ølen. Imponerende fylde for en 4,5-styrkeøl. Nå skal jeg ikke begynne å drikke øl til frokost, men om jeg hadde planer om det hadde dette definitivt funket som Breakfast Porter.
Nese: Av en eller annen grunn får jeg veldig assosiasjon til svinestek/ribbe. Det må jo være et krydder som gjør det, men jeg er sannelig ikke sikker på hva. I tillegg lukter det tørket aprikos eller noe i den duren.
Smak: Kandissukker med en bitter (brent?) tone. Svisker og et hint av lakris.
Kommentar: Godt, men jeg synes brent/bittertonen på smaken blir akkurat i overkant for aggressiv til å gi toppscore.
Grad av jul: Tre juletrær.
Fæder Røkelse 7 %
Nese: Kaffe og kaffedrops med et lett hint av røyk.
Smak: Starter litt syrlig, men ender i kaffe drukket gjennom brunt sukker i røyken fra et bål.
Kommentar: Har vi funnet et røykøl jeg liker? Det har vi jammen meg. Det er et ganske dempet røykpreg, og det hjelper at det er balansert av såpass mye sødme (og kaffe). Nam.
Grad av jul: Ett juletre.
Færder Myrra 6,5 %
Nese: Mørk sirup, noe julekrydder (nellik, kanel og noe ubestemmelig).
Smak: Mørk sirup og søt lakris. Nellik og kanel.
Kommentar: Dette er en dessert i seg selv. Forsåvidt godt nå, men jeg lurer på hvordan det vil bli med noen års lagring (sannsynligvis et akademisk spørsmål, for jeg tror det er rimelig tomt på polet).
Grad av jul: Fire juletrær.
Austmann Vintersolverv 6,9 %
Nese: Krydderskapet med litt røkelse på toppen. Underliggende sødme.
Smak: Nederlandske pepperkaker (de er tjukkere og mykere enn norske og har en litt annen kryddersammensetning) laget med et parti ingefær som hadde uvanlig mye parfyme-preg.
Kommentar: Godt i år også. Kan sikkert med fordel lagres, jeg har satt en i kjelleren (det blir kanskje fler).
Grad av jul: Fire juletrær.
Nøgne Ø God Jul 2016 (fra fat på Work-Work)
Nese: Julekrydder, en del syrlighet
Smak: Kaffe, bitterhet, litt parfymert preg (røkelse), salt lakris.
Kommentar: Helt ok, men litt for mye typisk Nøgne Ø for meg. Liker du NØstilen er det sikkert toppen, for meg blir det litt midt på treet.
Smak: Smaker tørrere og syrligere enn det lukter. Kaffe og hint av lakris og nellik, tørket frukt og fruktstein.
Kommentar: Godt balansert, godt og ikke minst ganske «julete» etter min subjetive målestokk.
Grad av jul: Fire juletrær.
Ringnes Julebokk (2016) 9 %
Nese: Maltsødme og kaffe, litt svisker.
Smak: Sukkertøy med kaffe og maltsukkersmak. Rosiner og hm, kanel?
Kommentar: En bra årgang, tror jeg vi må si. Et av de morsomste ølene å lagre (lenge), men denne kan fint drikkes i år også. Oppleves ikke urimelig ferskt.
Grad av jul: Tre juletrær.
Austmann Stille Natt 9 %
Nese: Litt kaffe, litt lakris. En god dæsj nellik og litt… røkelse?
Smak: Lakris med julekrydder og røkelse.
Kommentar: Litt fersk. Antar de jeg har satt i kjelleren blir bedre innen jeg drikker dem. Ikke at det ikke er godt allerede nå, men det er litt mye parfyme i det røkelsespreget og det dempes erfaringsmessig med noen måneders lagring.
