Denne tapningen, som gjør sin entré på polet i morgen (fredag 4. mars 2016), er den første offisielle tapningen fra maltwhiskydestilleriet bygget inne på området til Girvan grain destilleri, på samme sted som Ladyburn en gang sto. Destilleriet er bare åtte år, og tapningen er uten aldersangivelse. Spriten er av den tungt røkte varianten, destilleriet produserer hele fire forskjellige stiler, de tre andre er ester-rik, fruktig og nøtteaktig. At det er den røkte de slipper først er neppe tilfeldig, røyk kan maskere mange «synder», blant annet ung sprit.
Nese: Sitronolje og fusel, et ganske lett anslag av røyk, som blir tydeligere etter en stund i glasset. Rosmarin også. Vann henter fram mer ungt treverk og urter brent på bål.
Smak: Røyken gjør seg tydelig gjeldende, og har noe askeaktig over seg. Litt rustent jern finner jeg også, og i bakgrunnen grener nylig brukket av bjørk. Det er fusel på smaken også, men den er ikke påtrengende. Først med vann kommer vaniljen fram, og røyken dempes og får et mer torvaktig preg og de samme urtene brent på bål som på smaken, men nå med et tillegg av svart pepper.
Kommentar: På mange måter en ganske snill røykwhisky. Den unge alderen merkes, men som vanlig gjør det ikke meg noe, jeg synes det er godt. Godt, men ikke fantastisk. Prisen er stiv nok, 848 kroner, men i dagens marked slett ikke hårreisende, det er tross alt 70 cl vi prater om. I det hele tatt får jeg et ganske godt førsteinntrykk av Ailsa Bay, og gleder meg til å følge dem videre.