Timorous Beastie 40 år 54,7 %

Når Douglas Laing skulle lansere sin Timorous Beastie 40 år avholdt de en konklurranse på Facebook der x antall mennesker ble trukket ut til å få en sample i posten. Det var deretter meningen at disse skulle smake på samplen, skrive smaksnotater et eller annet sted, sende DL lenke og en av disse igjen skulle vinne en hel flaske med god(?)sakene. Vel, det har seg slik at jeg var en av vinnerene i første runde. Men smaksprøven ankom med MyPack eller hva de nå heter og utleveringsstedet deres ligger ikke så fryktelig praktisk til for min del, så det tok halvannen uke eller noe slikt før jeg fikk hentet pakken. Og når jeg sjekket eposten jeg hadde fått med instruksjoner viste det seg at fristen for å levere smaksnotater allerede var gått ut. Så da havnet smaksprøven sammen med de andre smaksprøvene som venter på oppmerksomhet, og der har den stått siden.

Nese: Aprikos og honning. Ganske tydelig eik, men på en god måte. Stein fra steinfrukt. Med vann noe tørket frukt, og hermetiske fersken.

Smak: Litt lukket. Eik og noe fruktig, men mye mindre enn på nesa. Veldig tydelig alkohol. Tørket frukt med vann, men også en ganske skarp, litt bitter eiketone. Den blir mindre skarp med enda mer vann, men forsvinner ikke helt. På ettersmaken er det mest eik og ørlite frukt.

Kommentar: Nydelig på lukta til å begynne med, men den følger ikke helt opp, smaken skuffer i alle fall. Jeg hadde nok klart å drikke opp flaska om jeg vant den, men som det er er det egentlig vel så greit at den sannsynligvis gikk til en mer entusiastisk vinner.

Julekalender 2015 luke 23

luke23

Farge: Mørk rav med et rødt skjær

Nese: Julekake, tørket frukt, lær og mørk sjokolade. Appelsinmarmelade, nellikspiker og brent sukker med vann. Brent gummi med litt mer vann. Kanel og kardemomme, vørterkake.

Smak: Lett brent gummi, mørk sjokolade. Bitterstoffer dukker opp med vann, brent sukker og melkesjokolade i bakgrunnen.

Kommentar: Rimelig alkoholsterk, med tanke på at sherryfatet (for det er det nok) har en tendens til å kamuflere alkohol. 50-55 %, kanskje. Lukter godt, men jeg blir ikke venner med smaken, hverken med eller uten vann. Tror vi skal opp i åra på grunn av bitterheten. 20ish, eller mer. Sannsynligvis Speyside, siden det er der slike «sherrybomber» som regel kommer fra, men det kunne vært f.eks. Old Pulteney der spriten overdøves av fatet. Glenfarclas virker som et sannsynlig alternativ dersom Speyside er riktig.

Fasit: Det var det, gitt. Men dobbelt så gammel som jeg tippet, og hakket svakere. Glenfarclas 40 år, på 46 %, tappet i 2010. Ja, udrikkelig var det jo ikke, men det er vel ingen bombe at jeg ikke ville betalt for en hel flaske.

Bunnahabhain 40 år 41,7 %

Denne er det bare produsert 750 flasker av, og en helflaske går for rundt 20.000, så det er en eksklusiv dram vi snakker om.

Nese: Pigalle (pæresaftis), krydder, eik, sitron og appelsin, kandisert appelsin. Med vann finner jeg plutselig jordbærsyltetøy.

Smak: Pære. Vann henter fram krydder og mer frukt. Jeg får dessert med fløte-assosiasjoner.

Kommentar: Det er godt. Veldig godt, faktisk. Men jeg liker strengt tatt Darach Ùr bedre, også uten å ta hensyn til pris. Men, for all del: Særdeles drikkelig.

Luke 24: Glenfarclas 40 år 46 %

Enough of this cradle snatching, here’s a whisky my own age.

luke24Nese: Grønne epler og eik. Sitron og hint av lakris. Vann skjerper sitronen og tilføyer en litt skarp, vegetalsk tone. Etter en stund i glasset dukker det mer rosin- og sherrypreg opp.

Smak: Eik og desverre et anslag av gummi. Vann gjør at det blir mer sitrus, epler, sherry og sjokolade på smaken, men gummien sitter igjen på ettersmaken.

Kommentar: Bekrefter at jeg bare unntaksvis liker gammel whisky, dette er ikke et av unntakene. Med nok vann er den ok, men til noen tusenlapper for en flaske bør den jo helst være mer enn bare ok. Jeg har drukket langt bedre Glenfarclas (gi meg, for eksempel, heller 10 flasker 105…).