Smögen Barrique! 2010 7 år 60,3 %

Destillert desember 2010, modnet på fire rødvinsfat, fat nummer 4 & 23-25/2010, tappet 8. januar 2018.

Nese: Baconcrisp, torvrøyk. Med vann lukter det fortsatt tydelig røyk, men mer mot svidd plank. Og et eller annet får meg til å tenke stall.

Smak: Først torvrøyk, men så lim og limtre. Limet gir seg dessverre ikke med vann, men røyken dempes. Jeg får også assosiasjoner til en eller annen frukt.

Kommentar: Den smaken er litt uheldig. Det hadde vært mye bedre om den smakte baconcrisp også.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Kilchoman 100% Islay 7th Edition 50 %

Destillert 2010, tappet 2017.

Nese: Potetkjeller, kald røyk. Med vann lukter det mer rå betong, fortsatt med kald røyk som tilbehør.

Smak: Røyk, noe litt plastaktig. Rå potet på ettersmaken. Varmere røyk med vann, noe frukt, muligens bålstekt eple, fortsatt litt plast.

Kommentar: Godt, men jeg mener tidligere årganger har vært bedre. Det er noe rått og uferdig over denne utgaven.

Julekalender 2016 luke 23

Nese: Rosiner, kanel og litt gummi. Mer brentlukt med vann, svidd eplekake, fortsatt gummi.

Smak: Rosiner, gelegodteri og småsvidd gummi. Litt bitter brentsmak med vann. Noen noter av frukt og krydder, men ikke noe jeg klarer å konkretisere.

Kommentar: Fargen tilsier eks-sherry, og siden det stemmer bra med smak og lukt er det vel ingen grunn til å gjette på noe annet, sannsynligvis first-fill også. Ganske sikkert fatstyrke. Sannsynligvis over 20 år, siden det ikke er noe videre tegn til ung sprit, men det kan være overaktivt fat som gjør det. Selv om det er mye gummi her holder den seg på rett side av grensen og blir ikke udrikkelig, men jeg tror neppe jeg vil synes den er verdt prisen, og er egentlig ikke sikker på om jeg vil ha mer uansett. Kanskje en eller annen av the usual suspects, Glenfarclas, Glengoyne eller noe sånt, men muligens også noe helt annet, f.eks. Kavalan, som vel er glade i sherryfat. I så fall er den vel yngre. Det er fint lite destilleripreg igjen, i alle fall.

Fasit: Kavalan Solist. Destillert 03. mars 2010 og tappet i 2015, så ca fem år, med andre ord. 57,1 %. Helt ok, men ikke akkurat noe jeg kommer til å løpe ned dørene hos polet (eller annen pusher) for å få kjøpt.

Angiolino Maule Pico 2010

Farge: Gyldengul.

Nese: Syrlig eple og sitron. Rundere eplelukt etter lufting.

Smak: Sitron, litt bitterhet og eple. Eplesmaken framtrer litt som eplesmaken i eplebrennevin gjør, uten det tilhørende spritpreget, sevsagt. Syrlig og lett bitter ettersmak også.

Munnfølelse: Slank, med middels intensitet.

Konklusjon: Lufting måtte til. Fra nyåpnet flaske var den hakket for sur og bitter til å forføre, men med litt tid (og oksygen) har den blitt en frisk og forfriskende sommervin. Bitterpreget er der og gjør at om du tar en slurk av denne og forventer «vanlig hvitvin» vil den ikke smake godt.

 

John Thatchers 2010 årgang 7,4 %

Nese: Frisk, med preg av grønne epler, men veldig «kommersiell sider»-aktig.

Smak: Ren og klar, men som med nesen: Ikke akkurat spennende.

Kommentar: Hva er poenget med en «vintage» når den er så anonym? Det er ikke noe fundamental galt med denne, den smaker helt ok og er ikke for søt, men den er kjedelig, kjedelig, kjedelig.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)