Nese: Litt gummi, litt sukkertøy.
Smak: Sukkertøy, eik, hint av gummi.
Kommentar: En ganske god Springbank, den mangler helt bitterpreget jeg normalt finner (og ikke liker).
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Stikkord: 18 år
Bladnoch Chieftain’s Choice 18 år 56,1 %
Nese: Malt, vått gress og sitrus. Med vann grønne epler og stikkelsbær.
Smak: Malt, mandler, eik og litt bitterhet. Vann demper det bitre og henter fram malt, fruktighet og gjærdeig.
Kommentar: En litt midt-på-treet Bladnoch, jeg ville ikke takket nei til en dram, men jeg vil heller ikke kjøpe en flaske.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Bunnahabhain 18 år 46,3 %
Denne er fra eks-sherry fat.
Nese: Sherry. Med vann kommer honning, frukt – røde epler – og et hint av tannkrem.
Smak: Nøtter. Med vann får jeg krydder og lakris, og tannkrem med lakrissmak.
Kommentar: Ganske godt.
Luke 20: Johnnie Walker Platinum 18 år 40 %
Nese: Pære, sitrus, frisk fruktighet. Vann åpner for maltsødme og kornpreg.
Smak: Rund, litt karakterløs. Generisk «whisky». Dempet eik på ettersmaken. Vann har liten innvirkning.
Kommentar: Kjeeeedelig. Ikke vondt, men meh.
Luke 15: Dalmore 18 år 43 %
Nese: Krydder, korn og bakst. Det minner om julebakst på en eller annen måte, men ikke pepperkaker. Mulig jeg fikk litt safranassosiasjoner? Mørke karameller, melkesjokolade og rosiner.
Smak: Vanilje, krydder og appelsinskall.
Kommentar: En særdeles hyggelig dram. Litt tammere på smak enn lukt.
Luke 6: Chivas Regal 18 år 40 %
Denne burde jeg egentlig fått som mystery malt, for her er jeg fryktelig forutinntatt. En av mine første svirebrødre (i alle fall whiskymessig) var en franskmann ved navn Francois. Vi var på programmeringskurs i Detroit sammen. På vei dit kom vi i snakk om whisky. Jeg var helt nybegynner, hadde akkurat oppdaget at maltwhisky var gode greier og hadde så vidt jeg kan huske drukket Talisker 10 og Lagavulin 16. Punktum. På vei til Detroit skulle vi jo gjennom Tax-free og begge benyttet sjansen til å kjøpe whisky. Jeg plukket på måfå, men hadde selvsagt siktet meg inn på maltwhisky og siden Lagavulin hadde vært så godt fant jeg noe som sto i nærheten: Laphroaig Cask Strength. Francois, derimot, kjøpte favorittwhiskyen sin, Chivas Regal. Jeg hadde jo ikke drukket nok til å ha en favorittwhisky ennå, så det at han hadde det gjorde at jeg fikk en viss forventning til drammen. Den ble ikke innfridd. Jeg fikk smake Chivas Regal en av de første kveldene etter ankomst Detroit og jeg tror jeg drakk opp det jeg fikk i glasset, men det skal jeg jaggu meg ikke garantere. Deretter drakk jeg Laphroaig og han Chivas. Og så spilte vi en utrolig antall omganger Trivial Pursuit hvor han tapte til tross for at han jukset, men det er en annen historie.
Nuvel, jeg skal forsøke å legge fordommene til side.
Nese: Vanilje og sprit. Vått, halvråttent tre.
Smak: Vanilje, eik, bitterhet. Litt treflistyggingstendenser. Vått, rustent metall.
Kommentar: Jeg fikk ikke akkurat avkreftet fordommene mine. Den klart dårligste i kalenderen så langt. Vann hjelper ikke, annet enn at det demper spritstikket på nesa. Jeg skulle ikke helt opp alt, for jeg kommer ikke til å drikke opp.