Krafto Alus Hel’lo Mintonette 4,4%

Så vidt jeg skjønner det er Krafto Alus er varemerke for en serie øl fra bryggeriet Butautų dvaras bravoras i Litauen som igjen er en del av Aukštaitijos Bravorai – en samling av tradisjonelle mikrobryggerier fra den litauske landsbygda.

Hel’lo Mintonette er en amerikansk lys hveteøl (american pale wheat ale) med tre typer humle fra USA iblandet. Ikke lett å tyde skriften på flaska heller.

Farge: Fin og uklar gressgul farge. Pent skum.

Nese: Deigaktig vørterduft. Litt sitrus i bakgrunnen.

Smak: Hveteaktig men fortsatt med deigkarakteren. Små hint av sitrus og røde frukter, men ellers ingenting.

Konklusjon: Ingen høydare. En av de dårligste hveteølene jeg har smakt. Antageligvis er det noe tradisjonelt opplegg jeg ikke har forstått.

Innkjøpt: Maxima XXX Akropolis, Kaunas, Litauen.

Jaanihanso Sherry Cask Aged Dry Craft Cider (2016) 5,5 %

Jeg har smakt 2015-årgangen av denne tidligere, så jeg har visse forventinger.

Nese: Tørt eplepreg, tydelig alkohol og tydelig siderpreg. Skall av røde epler. Lett eikepreg.

Smak: Syrlige, tørre hageepler. Fint siderpreg.

Kommentar: Det er selvsagt vanskelig å si uten direkte sammenligning, men jeg tror denne er bedre enn 2015-årgangen, jeg er er i alle fall tilbøyelig til å kalle den «særdeles drikkelig». Godt er det, i alle fall, og det later til at fatlagringa er en fordel for den baltiske siderstilen.

Kjøpt i Tallinn.

Sakiškių Tart Ale with passion fruit 3,5%

Eller da «Rūgštusis elis su pasiflorų vaisiais» som den heter lokalt. En øl som kan selges (og gjør det) i både svenske og norske butikker. Finnes visstnok også i en sterk utgave på 5,1%.

Som alltid publiserer bryggeriet det meste av informasjon om brygget: Pale ale malt, flaked wheat, flaked oats; lactose; Centennial, Citra hops; passion fruit; Wyeast 1056 yeast; water. IBU 8 / EBC 7.

Farge: Herlig ufiltrert og gressgul. Veeldig mye skum, som forsvinner rmelig fort.

Nese: Lett fyrlig med markant laktosepreg og hint av tropisk fruktcocktail.

Smak: Lett, syrlig og med et bittelite hint av frukten. Fruktsmaken blir litt mer fremtredende etterhvert og jeg skal ikke se bort fra at den kommer mer med økende temperatur. Frukten blir etterhvert også litt kvalmende for meg slik at jeg må drikke mer for å få bort den smaken.

Konklusjon: Dårlig balanse og ikke noe samspill mellom surt og søtt. Klarer meg uten flere.

Innkjøpt: Mest sannsynlig Gero Alaus Parduotuvė, Kaunas, Litauen (men også tilgjengelig hos velassorterte ølutsalg i Norge og Sverige).

Hogan’s Fresh & Fierce Killer Sharp Sour Cider 5,8 %

Nyhet på polet. Navnet er litt av en munnfull. Dessverre kom jeg i skade for å lese ingrediensene, som inkluderer vann og sukker, så jeg er skeptisk, men Hogan’s pleier jo å være brukbare.

Nese: Eple og tydelig siderpreg, fremstår som relativt tørr.

Smak: Jeg kan ikke klage på manglende tørrhet, i alle fall. Og selv om Hogan’s kaller det «sour» er det tørr jeg synes den er. Eplepreget er tydelig, det smaker av ganske lite modne hageepler. Ganske ren og frisk i smaken.

Kommentar: Skepsisen gjort til skamme, godt var det. Enda litt mer funk, så hadde den vært perfekt. Den slår med god margin Seattle Dry ned fra førsteplassen på «det beste som er tilgjengelig i Norge»-lista. Det kommer til å bli flere av denne i handlekurven framover.

Kjøpt på Vinmonopolet (Bankkvartalet, Trondheim).

Labietis Brew Pub, Riga, Latvia

Labietis ligger i en bakgård nordøst for sentrum av Riga. Gangavstand om man tåler noen kilometer, ikke langt fra f.eks. trikk om man heller vil transporteres.

Bryggverket er synlig bak en glassvegg, og puben har både lang- og småbord inne i tillegg til en del plasser ute. Det er tolv ølkraner, alle med eget øl (i alle fall når vi var der, skal ikke utelukke at de av og til har gjesteøl) og snacksmenyen består av ost, fritert rugbrød og beef jerky. Og det er i grunn det. Ikke har de annen drikke, ikke har de mat.

Men rundt hjørnet finnes både butikker og spisesteder, og de er ikke vanskelige hos Labietis, her kan du nyte medbragt både mat og drikke (til og med vin, visstnok) – du kan endog ringe Delisnack rundt hjørnet og få maten levert. Man må formode at de kanskje ikke strekker velviljen så langt om selskapet ikke også kjøper øl, men det ville jo være heller merkelig å la være.

Vi gikk metodisk til verks og begynte til venstre og jobbet oss mot høyre, minus de vi fikk kjøpt med oss på flaske (man kan selvsagt kjøpe takeaway på plastflaske av det som finnes på kran også, men siden vi fikk smakt oss gjennom alt droppet vi det). Notatene mine er sparsommelige, men som følger:

Ganuzēns (saison): Ok, men litt besk/bitter.

Mediņš (mjød): God til mjød å være, men ikke noe jeg følte for å drikke mer enn et par slurker av.

Papardes Zieds (dark ale): God, men litt for bitter for meg.

Ķēniņmeita (pale ale): Veldig bra pale ale, fruktig på en frisk måte (eple?).

Ķiršu Ragana (fruktøl): Akkurat passe mye kirsebær, kjennes godt uten at det blir fruktsaus. Kjøpte med en flaske av denne.

Kamīns (røykøl): Dette er røykøl jeg kan like. Fruktig base.

Virsaitis (IPA): IPA nok for meg, alt for bitter.

Lesestoff til helga #167

Whisky

Godstolen: Eller på gulvet foran peisen? Hva med et dytt for å lese – og diskutere – flere whiskybøker? The Edinburgh Whisky Blog prøver seg med lesesirkel, og bok for oktober er Iain Banks Raw Spirit, en bok jeg har lest og likt, men ikke skrevet om. Den tåler alltids en gjenlesing, så jeg har en intensjon om å hive meg med.

Sider

Storbritannia: Hva skjer når en sidersommelier smaker industri(såkalt)sider blindt? Vel, jeg fikk noe å strekke meg etter angående smaksnotatformuleringer, i alle fall.

 

Svyturys Go Nealkoholinis Judoas 0,44%

Svyturys er et litausk bryggeri som ble grunnlagt i 1784 i Klaipėda på vestkysten av landet. I dag er de en del av Carlberg-konsernet men brygger fortsatt i byen. Brygget er en alkoholfri stout (Judoas betyr visstnok svart) som er lett å finne hos de fleste dagligvarebutikker i Litauen. Kjekt for de av oss som er forventet å kjøre til stadighet.

Go-serien består for øvrig av en pils og en hveteøl. En sjekk i etterkant av boksen viser følgende ingredienser: vann, byggmalt, karamell malt, ristet malt, glukose-fruktose sirup, røkt byggmalt, glukose sirup, humle, naturlig aroma, gjær.

Farge: Det står svart på boksen og svart er den da også. Lite skum å skryte av.

Nese: Kaffe, sukker og et bittelite hint av røyk langt der bak. Morsomt (kan styre meg for sukker i kaffen dog).

Smak: Søtt, alt for søtt. En viss tørrhet og kaffesmak kommer sigende etterhvert, men det er tydlig at de har prøvd å tilsette sødme som erstatning for alkohol. Heldigvis forsvinner sødmen rimelig raskt. Etterlater seg en enkel og tynn kaffestout,

Konklusjon: Hadde vært en mer enn kurrant alkoholfri øl om det ikke var for den påtrengende sødmen i anslaget.

Innkjøpt: Rimi Hypermarket Liepojos, Klaipėda, Litauen.

Obela Ažuožeriai (2015) 6,6 %

Denne versjonen fra Obela er laget av epletypene Antaninis, Alvas og Golden.

Nese: Eple, tydelig alkohol.

Smak: Eple, mye syre og tørrhet og litt bitterhet.

Kommentar: Også typisk baltisk sider, men litt mer interessant enn en del av de andre, med nok futt i smaken til å redd den fra å være kjedelig.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Tesco Apple Cider 5 %

Nese: Ganske syrlig, nesten litt sitronaktig. Tydelig eple også.

Smak: Eple, en krysning mellom granny smith og golden delicious. Siderpreget er der, men dempet. Den oppleves som litt tynn, nærmest utvannet.

Kommentar: Vel, altså, det er jo greit drikkelig, og langt fra brus både sødme- og smaksmessig. Men noen stor opplevelse kan man vel heller ikke si at det var.

Hensatt i kjøleskapet mitt av noen som formodentlig har kjøpt den i Storbritannia.

4 x Hunter’s Brewery

En tur på Sirkus Shopping i et barnebursdagsrelatert ærend resulterte naturlig nok i et besøk i en av Gulatings ferskeste butikker – Gulating, Sirkus Shopping. I hyllene oppdaget jeg et, for meg, nytt bryggeri – Hunter’s Brewery fra Ipplepen i Devon (sør-vest England) en drøy mil nordvest for Torquay (beryktet fra Fawlty Towers/Hotell i særklasse).


Bryggeriet er familieeid og startet opp i 2008 og produserer klassiske engelske øl (real ales) med flaskemodning (bottle conditioning) og full pakke. Ølet deres serveres i all hovedsak på lokale puber og lager i tillegg spesialøl for en rekke lokale restauranter, museer og andre.

Gammel design
Ny design

Bryggeriet deltok også i «Kom og hjelp oss» serien «Alex Polizzi: The Fixer» på BBC2 i 2014. Et program som hjalp å få bryggeriet på fote igjen med tanke på å få bredere distribusjon og de fikk også en runde med rebranding.

Half Bore 4%
Et Session Ale (hjemmesiden skriver det er en Light Amber Bitter) med maltet bygg og maltet hvete sammen med både honning og lys sirup.
Farge: Lys, gyllen brun (tenk julebrus), men en tett liten skumtopp som passer seg Real Ale.
Nese: Lett søtlig med et lite fjøshint.
Smak: Lett, litt vannaktig og med en grei maltkarakter. En liten ubehaglig sukkersmak der bak, men ellers har det ikke mye å melde.
Konklusjon: Et klassisk engelsk pubøl som sklir ned uten særlig motstand.

Pheasant Plucker 4.3%
En Amber Bitter ifølge etiketten. Ikke tenk tanken en gang på å bytte plass på h’en l’en. Igjen er det både byggmalt og hvetemalt og humlen er den britiske Boadicea (sluppet i 2004, visstnok verdens første lusresistende humlesort).
Farge: Fin beis-brun farge, klar og med en meget kledelig skumtopp.
Nese: Nesten fraværende. Hint av mørk malt og humle. Muligens er ølet for kaldt – det er pubøl tross alt.
Smak: Karamell, lett kakao og litt molasse sammen med et solid humlepreg fra en for meg helt ny humle. Frisk og god lengde. Ingen smaksbombe men typisk moreish.
Konklusjon: Er ikke helt sikker på om den «nye» humla skulle få råde grunnen alene, men bortsett fra det nok et klassisk pubøl som får lysten på å besøke en engelsk pub til å øke. Tror nok litt pubmat hadde passet brygget godt.

Devon Dreamer 4.1%
Opprinnelig brygget som sommerøl i stilen «Golden premium summer ale» men markedsføres nå som «Amber Bitter» denne også. Etikett og nettside sier at den er trippelhumla med East Kent Golding (pluss i boka fra meg på forhånd) med en dæsj Citra tilsatt mot slutten. Innholdsdeklarasjonen dog er identisk med den foregående Pheasant Plucker.
Farge: Lys gulbrun med solid skum.
Nese: Igjen er det ikke mye å hente av dufter. Men det er en velkjent aroma av tom maltbinge, skjønt det lukter som noen av mistet sirupskiva si i den.
Smak: Litt vannaktig på starten men fruktig, floral og fin. I overkant karbonert men herlig humlesmak (ok, jeg tilstår: Jeg er inhabil når det kommer til EKG). Svært moreish.
Konklusjon: Nå snakker vi engelsk sommer. Sett denne på håndpumpe og du skal slite med å få meg bort fra puben før fatet er tomt.

Fire King 4%
Det fulle navnet på dette brygget er «So Fire King Hot» som igjen kan tolkes «skittent». Innholdsdeklarasjonen sier at det er malt og hvete sammen med itt honning og chilitypen Ring of Fire (mest sannsynlig fra South Devon Chillifarm) som klokker inn på 70-80.000 på Scoville-skalaen.
Farge: Gyllenbrun farge med fint skum.
Nese: Lett og maltpreget med en markant chiliduft rundt det hele.
Smak: Lett og intetsigende øl med chili som kommer krypende og dominerer det hele. Det er en liten sødme som ligger i bunn og chilien blir aldri alt for kraftig.
Konklusjon: En snill chiliøl som er britisk på alle måter. Godt gjennomført, greitbalansert og ikke overdrevent på noen som helst måte.