drikkelig.no

Nese: Plommesysltetøy og vanilje. Med vann dukker eik opp, og noe som minner meg om granskudd.

Smak: Plommer, eik, noe mintaktig. Med vann forsterkes minten, men snur mer mot eukalyptus og får følge av vanilje.

Kommentar: Dette var godt. Jeg er nesten 100 % sikker på at det er eks-bourbon med litt alder, 20+? Igjen tror jeg den ligger på rundt 55 % i styrke. Jeg tenkte Campbeltown først av en eller annen grunn, men heller etterhvert mer mot Lowland, det er noe «clean-cut» over den.

Fasit: Single Malt Irish Whiskey 1991, tappet av Rolf Kaspar for Hotel Essener Hof. 54,6 %, 24 år gammel og eks-bourbon. Ikke så gæ’ernt. Irsk og Lowland har jo noe til felles.

Nese: Grapefrukt, støvete eik. Med vann vanilje og urter.

Smak: Varmt treverk (badstue), vanilje. Mer sødme med vann, men egentlig smaker det mest «generisk maltwhisky».

Kommentar: Helt greit, men litt kjedelig. Fatstyrke, dvs. top-end av femtitallet. Ikke veldig gammel, 10-ish? Og… Glen-whatever?

Fasit: Chichibu On the Way. NAS og 55,5 %. Den har jeg jo faktisk smakt blindt før.

Nese: Litt eik og tørket frukt, men mer… alger? Tang? Et eller annet som får meg til å tenke på fuktig vegetasjon, i alle fall. Etter en stund i glasset dominerer svisker og et hint av kaffe. Vann forsterker sviskene og kaffen, men henter også fram litt gummi.

Smak: Det fargen skulle tilsi gjorde seg gjeldende på smaken. Tørkede røde bær, rosiner og svisker. Eik. Bitter sjokolade. Litt gummi/svovel.

Kommentar: Rimelig sterk, tror jeg, 55+? 99,9 % sikker på at dette er et eks-sherryfat. Og ikke fryktelig gammel, tror jeg. Rundt 10 eller noe sånt? Ville tippet Speyside, men det er vanskelig å si noe mer spesifikt. Gummipreget er ikke sterkere enn at jeg kan leve med det, så dette er slett ingen dum kandidat til julewhisky.

Fasit: Glen Moray, det hadde jeg nok ikke kommet på å tippe på, nei. Og omtrent dobbelt så gammel som jeg trodde: destillert i 1981, tappet i 2001, 19 år gammel. Ellers var det ikke så gæ’ernt, sherry butt og 57,7 %.

Forkjølelse og blindsmaking er en dårlig kombinasjon. Men nå tror jeg kanskje nesa er på stell igjen. Luke 13 til 18 får jeg ta etterhvert, men i dag er det den 19.

Nese: Noe jeg etterhvert identifiserer som lett torvrøyk, litt løsemidler og noe tropisk frukt. Med vann tenker jeg branntomt. Det er sot, men det er en del annet rart også, ting som ikke nødvendigvis skulle ha luktet brent.

Smak: Tydeligere røykpreg, men også… messingpuss? Noe sånt. Skarpere røyk med vann.

Kommentar: Nei. Det er ikke alltid det at jeg er peatfreak gjør at en røyka whisky automatisk faller i smak. Dette synes jeg ikke var noe godt i det hele tatt. Og hva det er? Nja. Relativt ungt, under ti år, sannsynligvis rundt 55 % eller noe sånt og eks-bourbon, og fra… vel, et eller annet sted. I Skottland kanskje til og med, men jeg er ikke sikker.

Fasit: Glenglassagh 2009 tappet for NMWL Forum, visstnok. 7 år gammel, 54,7 %.

Nese: Her er det både tørket frukt og vanilje. En del fatpreg, noe som minner om tobakk, og et hint av anis. Med vann formkake med rosiner i og så plutselig tropisk frukt.

Smak: Planker, vanilje og shortbread. Mer treverk med vann.

Kommentar: Min første tanke er first-fill bourbon, men det kan forsåvidt være en blanding av fattyper. Noe vil ha meg til å si Glenlivet, så da sier jeg det (og skylder på forkjølelsen om det er skivebom).  Fatstyrke, vil jeg tippe, og midt i tenåra? Mer spennende på nesa enn smaken, men mye bedre enn det høres ut med så mye tresmak.

Fasit: Glen Moray 1991 Mountain Oak. First-fill, ja, men uklart om «mountain oak» har hatt bourbon i seg først? Jeg lener mot ikke. I så fall er jeg svært overrasket (for ikke å si direkte sjokkert) over at den er såpass god. 60,5 % og 12 år gammel.