Smaksnotater – Side 54

Glen Grant 1973 Samaroli Sherry 2nd Release fat #6588 45 %

Nese: Honning, sedertre, granskuddssirup og tørr eik. Med vann får den eukalyptuspreg.

Smak: Honning, eik, tørket frukt og grantre. Eukalyptus og nellikspiker med vann.

Kommentar: Sånn skal det gjøres! Gammelt sherryfat uten et snev av gummi, og med et eikepreg som kler whiskyen i stedet for å overdøve. Synd prisen er såpass stiv, ellers hadde jeg nok kjøpt meg en flaske (ikke at jeg ville forventet å få 73-årgang for en pris jeg er villig til å betale, det er jeg som er gnien, ikke tapperen som er urimelig).

Highland Park Odin 55,8 %

Nese: Honning og smørbukk, sjokoladetrukne kirsebær, lett menthol. Svidd tønne med vann, lemon curd,

Smak: Lær og lett svidd gummi. Mørk sjokolade. Mer eik med vann, litt honning.

Kommentar: Overeika for min smak. På ingen måte udrikkelig, men jeg foretrekker «yngre» Synd, men sant. På den annen side, da blir det mer til dere andre.

Rosebank 1981 20 år Rare Malts 62,3 %

Nese: Nystekte rundstykker, lett sitronpreg, tørr halm og vag menthol. Med vann mye det samme, men litt gule epler også.

Smak: Solvarm malt, menthol. Lite endring med vann.

Kommentar: Klassisk Rosebank, og en av de bedre jeg har smakt på en stund.

Takk til Ivar A. for smaksprøven.

Maker’s Mark 45 %

Nese: Eik, kirsebær og melkesjokolade. Mer utpreget eikepreg og noe krydder med vann.

Smak: Halvråtten eik, vaniljebitterhet på ettersmaken. Ingen bedring med vann.

Kommentar: Fin nese, forsåvidt, men smaken appellerer ikke. Faller desverre i kategorien udrikkelig for meg. Edringtons representant anbefalte den med en isbit, det kan jo tenkes det ville hjelpe, om ikke annet ville det dempe smaken. Men jeg drikker heller noe annet.

Jim Beam Rye 40 %

Nese: Syrin, tropisk frukt og vaniljekrem. Mer melisaktig lukt med vann, og appelsinsaft.

Smak: Eik, syrin, brent sukker. Mer melisaktig med vann også på smaken, litt svidd treverk.

Kommentar: Helt ok. Fra meg er det et kjempekompliment for en whiskey. Ikke noe jeg kommer til å løpe og kjøpe, men jeg hadde ikke takket nei til en dram i festlig lag.

Mackmyra Rökig Bourbon fat 6631 47,3 %

Nese: Kald røyk og murstein, malt og grill. Med vann blir den fruktigere, men røyken henger over det hele.

Smak: Røyk, grill og grønne druer. Vann forsterker røyken.

Kommentar: God, men mangler litt kompleksitet. Best uten vann.

Mackmyra Midvinter 46,1 %

Mackmyra Midvinter har sluttlagring på Bordeauxfat, glühwine fat og sherryfat. Man kan jo vente seg gløgg, nesten. Vi får se.

Nese: Det lukter definitivt urter, og urtebrennevin. Ikke helt Underberg, kanskje heller en litt søtere urteschnaps. Sødme og julekrydder og hint av tannkrem. Det finnes tannkrem med kanelsmak, sånn lukter det! Tannkrempreget (av rimelig sær tannkrem, skal bemerkes) blir egentlig bare sterkere med vann. Med mye vann dukker en friskere fruktighet – kanskje pære? – opp.

Smak: Tannkrem med kanelsmak er ikke helt feil på smaken heller. Nellik og andre julekrydder blander seg inn. Bitterhet, eik og nellik på ettersmaken. Vann gjør ingen nevneverdig forskjell.

Kommentar: Dette er bare sært. Ikke vondt, akkurat, men ikke whisky, og ikke helt godt nok til å få meg til å gi blaffen.

Mackmyra Elegant Sherry fat 5816 43,3 %

I motsetning til de siste dagers Mackmyraer er denne ikke «förlagrad». Når fatet ble fyllt den 28. mai 2007 og flasken tappet 15. november 2011 er det altså en rett fram 4 år gammel whisky det er snakk om. Til gjengjeld er den lagret på 30-liters eks-sherryfat.

Nese: Røde bær, tørkede tranebær, vanilje og noe portvinsaktig. Med vann får den hint av lakris, men blir også fruktigere.

Smak: Sherry, og rosiner med litt pappsmak. Med vann blir pappen til brøddeig, ellers er det mye «sherry» som sitter igjen.

Kommentar: Helt kurrant. Bedre på lukt enn smak.

Mackmyra Förlagrad Svensk Ek fat 31734 50 %

Her har vi en ny variant av «förlagrad», altså først tre år på eks-bourbon barrel, så tre år minus en uke på 30-liters fat av svensk eik. Den svenske eika er nye fat, og kan forventes å gi betraktelig mer fatpreg enn fat som har vært brukt til sprit før.

Nese: Vanilje og karamell. Tropisk frukt i bakgrunnen, ristede nøtter og litt brente mandler. Med vann kjenner jeg fortsatt nøtter, men også «four red fruits»-te og eik.

Smak: Eik, honning, timian og lyng. Mer eik. Eikebitterhet. Litt lakris og mørk sirup på ettersmaken. Vann gjør den hakket bitrere, men jeg får også litt frukt-te (svart te med fruktsmak) med suketter, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Ikke helt min kopp te. Ikke direkte vond, men litt for… vel, for mye bitterhet og selv om det er sødme funker den ikke som balanse, sødmen virker litt kunstig. Og jeg liker ikke «fruit infusion» te, altså svart te med fruktsmak, så det blir litt feil, det hele.

Clynelish 1974 27 år Signatory 55,7 %

Denne tapningen er vintage på flere måter. Ikke bare er det en ganske ærverdig dram, med sine 27 år, men den ble kjøpt inn for over ti år siden. Jeg har skullet skrive smaksnotat for den en stund, før innholdet i flaska blir for slunkent, og hva passer vel bedre enn bursdagen min, 74-årgang som jeg tross alt er.

Destillert 18. februar 1974 (litt eldre enn meg, altså), tappet 25. september 2001, fat nummer 2570.

Nese: Vanilje, pære , voks og lett jasmin. Mer voks med vann, og litt lyng.

Smak: Vanilje, eik og voks. Litt grønne kvister. Eikebitterhet med vann, men også krydder (koriander?) og et lett pepperpreg på ettersmaken.

Kommentar: Trenger en del vann. En rimelig bra Clynelish, men jeg kjenner noen som er mer begeistret for den enn jeg er akkurat nå. Det kan tenkes jeg skal helle av en «arkivsample» og donere bort resten av flaska. Kanskje har den allerde tapt seg og var bedre før (jeg hadde forventet et «særdeles drikkelig» på denne), kanskje er det jeg som ikke har dagen.