Smaksnotater – Side 47

Bowmore 2001 13 år Blackadder Raw Cask 59,2 %

Nese: Torvrøyk og pasjonsfrukt. Med vann, mer røyka pasjonsfrukt og litt aprikos eller noe slikt, appelsinmarmelade og ristet brød også.

Smak: Torvrøyk, malt og pasjonsfrukt. Fin fruktighet og mengder med røyk også med vann.

Kommentar: Det er sjelden jeg får så rene «Eureka!»-opplevelser når det gjelder å plassere fruklukt som jeg fikk her. Nesten synd ikke Wemyss fikk kloa i dette fatet, en «toasted passionfruit» kunne man jo sett for seg. Ingen stor, komplisert dram, men veldig god likevel.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Port Dundas 1965 Scott’s Selection 43,3 %

Single grain whisky, destillert 1965, tappet 2011.

Nese: Smørbukk, gule epler og hermetisk aprikos. Vann henter fram litt mentol og litt nellik.

Smak: Fløtekarameller og lett forkullet treverk. Før i tiden fantes det karamell-kjærlighet-på-pinne med ekte trepinne (kanskje det finnes fortsatt? Dumle?), det smaker litt som når man kom til slutten av den og prøvde å få med seg det siste av karamellen fra pinnen uten å få flis i tunga. Med vann dukker det opp litt mer brent gummi-aktig fatpreg, men også litt krydder.

Kommentar: Ganske lukket på smaken uten vann (tross den overdrevet spesifikke assosiasjonen til fordums lørdagsgodter), den føles langt åpnere, og faktisk mer alkoholsterk, med vann.

Clynelish 1995 18 år Blackadder Raw Cask 53,7 %

Nese: Torvrøyk og lett kunstig sitron. Brødskorpe på nystekt grovbrød. Litt mer frukt med vann, epler, kanskje?

Smak: Tydelig røyk, maltsukker og krydder. Litt uggen på ettersmaken. Det ugne forsvinner med vann, ellers er det lite utvikling

Kommentar: Trenger mye vann. Forholdsvis enkel, og mye røykpreg til en Clynelish å være. Enkel, men ganske god.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Millstone 100 Rye Whisky Zuidam Distillers 50 %

Destillert januar 2004, tappet februar 2014.

Nese: Vanilje, aceton, trelakk og eikeplanker. Med vann dukker det opp mer ubestemmelig krydder, eller «spice chest», altså treverk gjennomsyret av alskens krydder. Sandeltre og mango chutney. Menthol og nellik.

Smak: Våt trebrygge, lett råttent treverk, vanilje og lett mentol. Langt skarpere med vann, men det lett råtne preget forsterkes også, og henger særlig i på ettersmaken.

Kommentar: Tross det overveldende inntrykket av tre likte jeg denne ganske godt helt til jeg smakte den med vann. Råttent treverk er ikke min favoritting å tygge på, og her blir det alt for mye av det. Uten vann balanserer den på rett side av grensen og er derimot ganske god. Og nesa er spennende, det dukker stadig opp nye elementer.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

Talisker 5 år Douglas Laing Premier Barrel Selection 46 %

talisker_stills

Nese: Einerbær og bak der lett røyk. Mye av einerpreget forsvinner med vann, men røyken henger i sammen med grillet mango. Fusel dukker opp også.

Smak: Ung sprit, einerbær og røyk, men på smaken er røyken dominerende. Med vann blir den søtere, litt brunt sukker og søtlig røyk.

Kommentar: Enkel, men på mange måter ganske god. Jeg begynte først å lure på om jeg hadde plukket meg et brukt glass for det luktet nærmest gin, ekstreme mengder einer på nesa før vann.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

Talisker 2008 5 år Douglas Laing The Speakeasy for K&L Wines 58,2 %

Fra et refill hogshead.

Nese: Sprit med et vagt innslag av røyk. Lett maltpreg og noe som kan minne om bakte epler. Med vann blir røyken tydeligere, men får også følge av mer fusel, og noe skiferaktig.

Smak: Malt, røyk og fusel. Malten blir mer kjeksaktig med vann, og det dukker opp litt epler.

Kommentar: Denne kunne de med fordel ha ventet litt med å tappe, den fremstår som veldig uferdig. Udrikkelig er den ikke, men det hjelper å like nysprit…

Takk til Håvard for smaksprøven.

Carsebridge 1965 45 år Clan Denny 44,7 %

Bourbonfat, fatref: HH7500.

carsebridge

Nese: Tregulv, trelakk, vanilje og hvite blomster, men også en frukt jeg ikke klarer å navngi… nektarin, muligens. Med vann beveger nesa seg mot einertre og peppermynte.

Smak: Mye fat, eikeplanker og trelakk. Frukta er her også, og fruktstein i tillegg. Smaken endrer seg ikke nevneverdig med vann.

Kommentar: Altså, vondt er det jo ikke. Men det smaker veldig mye tre, og etter 45 år på fat var den neppe gratis. Jeg mistenker jeg ville takket nei til tilbud om å kjøpe en flaske.

Takk til StianT for smaksprøven.

Mysteriemalt: Johnnie Walker Double Black 40 %

Denne fikk jeg med sammen med to samples av kjent opprinnelse fra Ragnar, vi får se om jeg får noe vettugt ut av det…

mysterie

Nese: Jeg tenker vinfat, umiddelbart, det er tørket frukt og vannilin på nesen. Eik og lett røyk, moderat spritstikk. Mer parfymert nese med vann, noe lett fruktig, også, kanskje epler?

Smak: Er det røyk, eller blir jeg lurt av noe krydder? Nei, det er noe røyk her, men også mye fat; lær og tørkede tranebær. Litt eikebitterhet og eikespon med vann, men fortsatt lett røyk og fruktpreg i tillegg.

Kommentar: Tja. Ikke vet jeg hva det er, men ganske godt er det, i grunnen. Relativt god balanse mellom røyk, sprit og fat. God hverdagsdram er vel det jeg ville klassifisert den som, så da spørs det jo om prisen matcher. Neppe mer enn 46 %, og ikke hauggammel… tidlig tenår, skulle jeg tro. Skal jeg begynne å tippe på område ville jeg nok gjettet på en røyka Speysider, og da er det mest nærliggende å tenke på BenRiach, men det finnes jo fler kandidater, og ikke er jeg på noen som helst måte sikker på plasseringen heller.

Da har jeg fått fasit fra Ragnar: Johnnie Walker Double Black. Jeg burde kanskje tenkt i de baner at det ikke var ren maltwhisky, men det falt meg ikke inn, men det er altså høyere andel røykwhisky og tungt svidde fat brukt i denne og begge deler vil jo være med på å skjule grainwhisky-preget. That’s my excuse, and I’m sticking to it. Med priser mellom 30 og 40 pund for en flaske i Storbritannia vil jeg si dette er en helt akseptabel hverdagswhisky. Prøv den!

Bunnahabhain Mòine 46,3 %

Bunnahabhain har brukt Mòine-navnet før, da på Feis Isle-tapninger, men dette er en NAS spesielt for det svenske markedet og ble sluppet på Systembolaget 1. september. Til den nette sum av 389 SEK var det ikke nødvendig å tenke seg så lenge om før denne havnet i handlekurven når vi var en svipptur til Funäsdalen i går.

Nese: Røyk med underliggende sødme, mango og bakt eple, kanskje litt kjeks. Litt skarpere med vann, det lukter tørt gress og bråtebrann.

Smak: Røyk, kalk, kjøleskapsis. Om du kunne røyke snø og så spise den tror jeg det ville smakt omtrent som dette. Vanilje er det også her, og sort pepper på ettersmaken. Inntrykket blir varmere med vann, noe fruktig dukker opp i bakgrunnen og røyken blir mer bålaktig.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av helt utmerkede NASer fra Bunnahabhain, og er vel i det øvre skiktet av det de har utgitt. Jeg skal teste den mot en Toiteach, for inntrykket mitt nå er at Mòine er hakket vassere, men det kan være hjernen lurer meg. For den prisen er den i alle fall et knallkjøp.

Craigellachie 13 år 46 %

Noe så sjelden som en nylansert basismalt MED aldersangivelse!

Nese: Nyklipt gress og røsslyng. Honning, sitron og skifer. Hint av røyk med vann, høy og lemon curd.

Smak: Petroleum og skifer, honning og litt eik. Skarpere krydder-/eikepreg med vann, men et grunnleggende maltpreg gjør seg gjeldene, sammen med hint av lakris og bitter kaffe.

Kommentar: Til 399 SEK på Systembolaget er dette nærmest et røverkjøp av en hverdagsdram. Særdeles drikkelig, i alle fall når man tar prisen med i betraktningen, men egentlig uansett.