Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
En nyhet dette også, men på Systembolaget i april, snarere enn polet i mai. Spansk sider fra Astarbe.
Nese: Bakt eple, voks og gjær.
Smak: Syrlige, grønne epler. På ettersmaken får jeg Walkers potetgull med Smokey Bacon-smak av alle ting.
Kommentar: Det er i overkant mye kullsyre i denne fra nyåpnet flaske, den trenger å få roe seg litt før det går ann å smake skikkelig på den. Litt vel syrlig snarere enn tørr og med litt lite fylde til å være en fulltreffer for meg, men den er svært nær.
En annen polnyhet fra gårsdagens slipp, en fransk sider på 75 cl flaske.
Nese: Gjæret eplejuice.
Smak: Fyldig eplesmak,
Kommentar: Typisk fransk farmhouse-stil, relativt fyldig og passe tørr. Et ganske godt kjøp på polet. Ikke så ekstremt i stilen som de beste av de engelske som er tilgjengelig der, men det kan være både en fordel og en ulempe.
Nese: Voksede, dyprøde epler.
Smak: Mørke røde epler. Tørr munnfølelse.
Kommentar: Jeg er egentlig ikke så glad i røde epler, men jeg liker sider som smaker sånn likevel. Av de to jeg har smakt i kveld foretrekker jeg No Brainer 500, men denne er også god.
I følge etiketten er dette en «Traditional dry, still cider».
Jeg ble derfor en smule overrasket når den i aller høyeste grad boblet når jeg helte den opp.
Kan det være en batch med etikettfeil? Den finnes ikke på Cotswolds egne nettsider, men på bloggen til designeren framstår den med en litt annen tekst. Nåja, selv om jeg er glad i still cider er jeg ikke direkte skuffet, det viktige er jo hvordan den smaker, så til saken:
Nese: Gule epler.
Smak: Grønne epler, men ikke helt Granny Smith-syrlige. God, skikkelig sidersmak, uten å være overdrevet utfordrende.
Kommentar: Veldig lite å utsette på denne utover mismatch mellom etikett og innholdets bobler, og det er strengt tatt mindre viktig. Knakendes god, rett og slett.
Nese: Lite. Tørre epler.
Smak: Syrlige og tørre epler, litt eplekart-følelse. Litt bitterhet midt i munnen. Granny Smith på ettersmaken.
Kommentar: Også god, men jeg tror jeg foretrekker Brut’en, om enn marginalt. Likevel, en flaske eller to til lageret ville vel ikke skade…
Partivare på Systembolaget, tatt inn av Riktig Cider.
Nese: Vinterepler lagret i jordkjeller.
Smak: Frisk eplesmak, på den tørrere siden (litt munnsnurping ved første slurk) og med syrlig, litt limeaktig avslutning.
Kommentar: Vi skal bestille noen andre varer i forbindelse med påska, og da blir det nok et par flasker av denne på listen. En god, tørr sider.
Nese: Rødmende hageepler.
Smak: Rødt epleskall, tørr, litt melete eplesmak.
Kommentar: Ikke den beste i kveld, men klart det beste kjøpet når du skal ha med sider hjem i koffert. Bag-in-box er genialt sånn sett. En god «still» sider, BiB’en er bedre enn flaskevarianten.
Nese: Bakt epleskall.
Smak: Tørr, ja. Ikke munnsnurpende tørr, men sånn at innsiden av munnhulen kjennes litt som om du har tørket over med et tørkepapir. Den smaker på sett og vis helt annerledes enn den forrige, til tross for at det også her er epler. Mer små, norske hageepler enn Granny Smith, riktignok. Vinterepler spist rett fra treet.
Kommentar: Jeg tar gjerne noen flasker til. Importøren kan med fordel ta inn fler varianter av Dunkertons, jeg lover å handle.
Nese: Eple
Smak: Tørrere enn forventet, litt som å bite i et skikkelig surt, grønt eple. Fin eplesidersmak og mer av det syrlige, grønne eplet på ettersmaken.
Kommentar: Jo takk, Dunkertons vet hva de driver med. Jeg skulle selvsagt hatt en flaske av den som finnes på polet for å sammenligne, men i stedet blir det en til kjøpt i London. Denne er det fint lite galt med, i alle fall.
Denne er jeg strengt tatt litt skeptisk til, «Cider with Blackberries» altså. Tankene går fort til noe søtt og kunstig og svensk er jeg redd.
Farge: Kledelig rosa, men ikke kunstig sådan, det ser ut som om man har tilsatt mørke røde bære av noe slag til sideren. Et godt tegn, muligens, siden det er nettopp det de har gjort.
Nese: Veldig lite. På Devon Scrumpy slo lukten mot meg, denne er tilnærmet aromafri. Et svakt hint av røde druer er det eneste jeg plukker opp.
Smak: Generisk, litt tam engelsk cider med et svakt husholdningssaftpreg.
Kommentar: Den blir veldig anonym i forhold til scrumpyen, jeg burde vel ha drukket dem i motsatt rekkefølge. Den er tørr nok til å være helt grei drikke, milevis bedre enn de diverse svenske den høres ut som den er i slekt med, men kjedelig om man har hele englands siderutvalg å fråtse i.