Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Ja, hva skal man si? Mozell.
Smak: Mozell med en bismak av… kunstig søtning?
Kommentar: Å smake av kunstig søtning når det faktisk er sukker som står for (den overveldende) sødmen er nesten litt imponerende. Dessverre blir konklusjonen «Ikke engang videre god brus».
Nese: Grønne epler, friskt, men med et kunstig eplearoma-preg.
Smak: Litt mindre søt variant av Mozell.
Kommentar: Naked, my ass. (Ingredienser, i følge italiensk tekst: karbonisert vann, gjæret eplejuice, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre, farge og konserveringsmiddel.) Tørr, my ass. Svarer overhodet ikke til beskrivelsen på boksen, men det hadde jeg vel heller ikke ventet.
Flaskevarianten, BiBen finner du smaksnotater på også her på bloggen.
Nese: Generisk sider.
Smak: Generisk engelsk sider, et passe tørt, grønt eplepreg redder den fra total anonymitet.
Kommentar: Helt grei, men det finnes så mye bedre «out there».
Nese: Syrlige hageepler
Smak: Tørr, ja, men ikke munnsnurpende sådan. Eplekart og epleskall.
Kommentar: God, men litt kjedelig. Mistenker at det kan være en god matsider, jeg får teste det med den andre flaska.
Nyhet på Systembolaget som bestillingsvare nå i vår, fra Riktig Cider. De skriver om produsenten:
Cidrerie du Vulcain arbetar med gamla lokala sorter av äpplen, päron och kvitten. Området kring Fribourg, Schweiz, har en speciell terroir med sitt svala klimat och mångfald av jordarter. Cidrerie du Vulcain drivs av Jacques Perritaz som är biolog och önskar genom sin produktion att kunna möjliggöra fortlevnaden av gamla fruktsorter och att bevara ett varierande kulturlandskap med rik biologisk mångfald och att tillverka en dryck med karaktär av området. Äpplena mustas och får jäsa spontant och sedan filtreras cidern försiktigt.
Nese: Gule epler med litt bitoner av pære.
Smak: Røde, solvarme epler, men også litt grønn syrlighet.
Kommentar: Førsteinntrykket er veldig bra. En god, lettdrikkelig sider som har den store fordelen å ha relativt lav alkoholprosent.
Nyhet på Systembolaget i februar.
Nese: Bakte epler.
Smak: Hageepler og litt sitron. Fin syrlighet.
Kommentar: Syrlig snarere enn tørr, men ikke ubehagelig syrlig. Litt vel kommersielt preg, men helt ok drikke.
Nese: Epler i jordkjeller.
Smak: Tørr, scrumpy sidersmak. Tydelig eplepreg med en dæsj pæreskall.
Kommentar: Veldig god. Usedvanlig god for en own-brand.
Kjøpt i gavebutikken (vel, en av dem) i Tower of London, av alle steder.
Nese: Eple. Haribofersken.
Smak: Haribofersken og pæreis.
Kommentar: Brus. Ganske god brus, riktignok.
Nese: Epler. Farmhouse cider. Earthy.
Smak: Følger opp.
Kommentar: Standard god farmhouse. Ikke spennende men god.
Jeg var nesten nødt til å kjøpe en slik, flaske med slangemønster! Vil du ha det enda mer glorete kommer den også ikledd regnbuefargede påfuglfjær og rosa giraff, samt et par «ville» mønster til. Men er innholdet drikkelig?
Nese: Det lukter pæresaftis, ikke Pigalle, men en litt mindre ekstrem pærevariant.
Smak: Det smaker sånn også, men med en litt mer udefinerbar bismak. Fruktig, ja, men ikke en smak jeg klarer å kjenne igjen helt og holdent, så da holder den kanskje hva den lover i så måte, for det kan gjerne være «wild cactus» for alt jeg vet.
Kommentar: Frisk og god, til brus å være. Hadde den kommet i alkoholfri variant hadde jeg kanskje kjøpt noen fler flasker, som det er blir det nok med denne ene.