Nese: Grønne epler, siderpreg, en litt kunstig sidenote.
Smak: Grønne epler, tørt siderpreg. En litt bitter, rar bismak.
Kommentar: Egentlig en ganske god sider, men den taper litt med noe underlig både på lukt og smak.
Kjøpt i Tallinn.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Sider lagret på romfat.
Nese: Syrlige røde epler, tørt siderpreg.
Smak: Følger opp nesa. Kan ikke si jeg merker noe videre til fatet.
Kommentar: Selv om ikke fatlagringa er merkbar direkte kan den ha bidratt til å gjøre dette til en skikkelig god sider, for det er nettopp det det er. Tørr nok, tydelig eplepreg og passe mye funk. Muligens den beste av alle jeg kjøpte i Baltikum i sommer, i alle fall av de jeg har smakt så langt. Om vi har plass i bilen neste gang tar jeg gjerne med en kasse.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Grønne hageepler, lett krydderpreg.
Smak: Tørr-bittert epleskall, hageeplekart, lett krydderpreg.
Kommentar: Jeg lurer på hvor krydderpreget kommer fra? Ellers? Joda, en godt laget håndverkssider. Ganske typisk baltisk i stilen, men med mer karakter enn gjennomsnittet. Greit drikkelig, sannsynligvis også i store mengder (får ikke testet akkurat det, siden jeg bare har en 0,33 flaske).
Kjøpt i Tallinn.
Villgjæret, halvtørr sider. Fra samme produsent som gårsdagens.
Nese: Mye funk her også, litt svett lær.
Smak: Friskere og syrligere enn den forrige, men også her er det svett lær å spore.
Kommentar: Denne er også noe merkelig, men med det lette, friske eplesiderpreget på smaken som balanserer det funkye er denne langt mer tiltalende som helhet.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Funky, mer «farmyard» enn eple.
Smak: Også funky. Her er det epler, men også svett lær og… tyttebær?
Kommentar: Denne var ganske merkelig. Nå er jeg veldig nysgjerrig på den andre fra samme produsent som står i kjøleskapet. Jeg pleier å etterlyse mer funk, men her er det nesten for mye av det gode.
Kjøpt i Tallin.
Her er det litt uklarheter rundt hvem som egentlig har brygget denne sideren, siden Vaisiu Sultys er oppgitt som «tapper» på etiketten, mens et firma som heter Sodo skonis står som «manufacturer» ( i følge Google translate, altså). Etiketten er ellers ganske lite informativ, så da blir det som det blir.
Nese: Eplemost med alkoholstikk.
Smak: Tørt, eplepreget, tydelig siderpreg.
Kommentar: Slett ikke så verst. Litt for ren og pen, men med mer «nypresset eplemost» og dermed litt røffere enn mange baltiske sidere.
Kjøpt i Kaunas.
Nese: Hjemmelaga bringebærsaft.
Smak: Det første jeg tenkte var «Rødbrus». Det er ingen god start. Eple og bringebær er tilstede, men det er alt for mye sødme.
Kommentar: God rødbrus. Ikke drikkelig som sider (eller som «drikke som holder 4,7 %»). Bortkastet alkoholkapasitet. Går i vasken.
Kjøpt på Coop Mega, Nardo.
Sider humlet med Citra.
Nese: Sitrus, mest sitron og appelsin, men også noe mer eksotisk som jeg ikke helt klarer å sette navn på. Mango også. Eple lukter det ikke.
Smak: Det smaker eple, da. Og sitrus. Syrlig og lett bitter snarere enn tørr.
Kommentar: Jeg kan se for meg at dette ville funke som forfriskning på en varm sommerdag. Her og nå er det ikkevarmt nok, og jeg ender på «prøver hardt, men er egentlig ganske kjedelig når det kommer til stykket».
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Jaanihanso har vært på studietur til Asturias i Spania og lært hvordan de lager sider (ganske likt slik den lages i Estland, egentlig). Denne sideren er laget i Estland på spansk maner, av epler av typen Antonovka. Så blir det spennende om den er mer baltisk eller spansk i stilen.
Nese: Grønne epler.
Smak: Grønne epler, norsk hagevariant. Både tørt og syrlig. Ellers ganske ren og frisk.
Kommentar: Mer baltisk enn spansk, vil jeg mene. Og da av den lettere, renere baltiske typen. Godt, men igjen, litt kjedelig.
Kjøpt iTallinn.