Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Sider laget med en blanding av eple og pære, altså ikke en perry (som er bare pære).
Nese: Pære. Syrlig, dessverre nesten litt eddikaktig.
Smak: Det smaker pære og eple, men også eddik.
Kommentar: Siden dette er Gwatkin hadde jeg store forhåpninger, men de ble ikke realisert. På første slurk smaker det… ubalansert, og så kommer eddiken på ettersmaken, men etterhvert setter eddiksmaken seg i munnen og det hele blir bare ubehagelig. Ikke verdt å drikke opp.
Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Skall av gule epler.
Smak: Epleskall, litt tørt eplepreg, en del syre.
Kommentar: Mer sur enn tørr. Bra eplepreg, men bommer litt på balansen. Grei nok, men det finnes (langt) bedre franske.
Kjøpt på Systembolaget.
«With damson» står det og da må jeg innrømme at jeg måtte Google. «Damson» er en underart av plomme og på norsk kjent (?) under flere navn, det jeg hadde hørt før var damaskusplomme.
Nese: Syrlig, litt husholdningssaftaktig, men ikke søtt.
Smak: Eple og… Ja, man må jo gå ut fra at det er «damson». Plommeaktig, for så vidt. Søtt, men langt fra så søtt som sånne smakssatte sidere ofte er.
Kommentar: Ganske godt som… vel, brus blir feil, men altså, smaken er helt ok, men ikke akkurat det jeg ville kalt sider.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Tørt og surt, men også… petroleum? Hæ?
Smak: Det smaker i alle fall ikke eplesider. Det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er appelsinsaftpulver (en amerikansk greie? Vi drakk i alle fall saft lagd av det i Gambia), men med mindre sukker.
Kommentar: Ingredienslista er ikke tillitvekkende, men det var faktisk enda verre enn fryktet. Petroleumslukta (som jeg hadde tenkt «Yessss!» til i en Riesling) er sjukt forstyrrende, og når fruktsmaken da ligner mer på appelsin enn eple må vi vel kalle det hele en katastrofe. Resten går i vasken.
Sannsynligvis kjøpt på ferga mellom Tallin og Stockholm.
Nese: Bakte epler og søt gjærbakst.
Smak: Mindre søt enn fryktet, men fortsatt ganske søt. Syrlighet fra eplene balanserer noe.
Kommentar: Smaker litt for nær eplejuice med bobler, og er vel strengt tatt ganske nær, også, med den styrken. Hadde sikkert funket som drikke til mat, men som sider sånn for seg selv blir det liksom ikke noe futt over det.
Kjøpt hos Refborg, Billund, Danmark.
Nese: Typisk fransk, epler med litt bakte karakteristikker og vagt av krydder.
Smak: Tørr og frisk. Mindre krydder på smak enn på lukt. Tydelig eplesiderpreg.
Kommentar: God, men litt kjedelig. Jeg vet jeg maser om funk og munnsnerpende tørrhet, men det er altså det som mangler her.
Kjøpt hos Refborg, Billund, Danmark.
Nese: Gule epler, epleskall, vagt krydderpreg.
Smak: Bakte, men tørre epler. Skall av såvidt modne hageepler. Lett krydderpreg.
Kommentar: Fransk sider av den bedre sorten. Tørr, om ikke ekstremt, og massive mengder eplepreg, men likevel tydelig sider, ikke juice. Jeg vil ha mer funk, men det er personlig preferanse.
Kjøpt på Systembolaget.
I et forsøk på å finne ut hva «Linda Ubin» betyr, siden de andre siderene jeg har smakt fra A. Le Coq har vært smakssatt med diverse frukt/bær, prøvde jeg å kjøre første setning fra baksideetiketten, «Linda ubin on naturaalne ja ehe poolkiv õrna mulliga õunasiider, mis toob meelde hea koduse õunamahla» gjennom Google translate. Resultatet var «Linda ubin er en naturlig og semi-soft, delikat boble eple ess som minner deg om god hjemmelaget eplejuice.» Om vi ser bort fra finurligheter som «eple ess» tolker jeg det som at dette faktisk er ren eplesider, og at de mener den skal minne om god eplejuice. Siden jeg er av den mening at sider skal smake sider, ikke juice, er det muligens ikke noe godt salgsagument, men vi får vel smake.
Nese: Røde epler, litt mot godteri med «eplesmak».
Smak: Røde epler, med innslag av grønne. Litt for brusaktig, selv om den ikke er fryktelig søt. Jo fler slurker jeg tar jo tydeligere blir en «kjemisk», kunstig ettersmak, som legger seg som en hinne i munnhulen.
Kommentar: Produsenten har nok rett, dette ligner mer på juice enn sider, men det med god juice er jeg vel ikke like enig i). Litt for lettdrikkelig og «liker ikke egentlig alkohol, men vil gjerne bli full»-vennlig. Og med en ettersmak av kunstig ett-eller-annet. Til slutt gikk resten i vasken.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Tydelig pære, litt voks-/plastaktig.
Smak: Pære. Syrlig, men med mye restsødme. Ganske godt balansert.
Kommentar: Ganske godt og forfriskende. Det blir likevel for brus-/juice-med-bobleraktig. Til gjengjeld er den jo bare 3 %.
Kjøpt på Systembolaget.
Kort, snappy navn der, altså.
Nese: Epler, voks, nesten litt honningaktig.
Smak: Tørrere enn forventet fra lukta. Epler. Tydelig siderpreg. Dempet «fransk-sider-krydderpreg».
Kommentar: God sider i fransk stil. Mangler munnsnerpende tørrhet og engelsk funk, men er absolutt drikkelig.
Kjøpt på Systembolaget.