Whisky
Verden: Jeg får vel følge opp Murraygate når jeg først har begynt. I Facebookgruppa Malt maniacs & friends ble det heftig diskusjon mellom de som synes at Paskins kommentarer var på overtid og de som ikke er direkte påvirket av sexisme (eller annen -isme) og derfor synes at det hele var et storm i et vannglass og i alle fall ikke hørte hjemme i en gruppe som skulle handle om whisky, “ikke politikk”. The Whiskysponge er som vanlig på ballen: ‘Malt Maniacs And Friends’ to loose ‘Malt’, ‘And’ and ‘Friends’.
The Times publiserte mandag 28. september (2020) en artikkel med tittelen ‘Woke’ whisky critic accused of hypocrisy, der noen har gravd i artikler Paskin enten har skrevet eller vært redaktør for som viser lignende sexistisk språk som det hun kritiserer Jim Murray for. Om vi ser bort fra at å bruke ‘Woke’ på den måten er en alt-right hundefløyte, er eksemplene både dårlige og gamle (det siste årstallet som nevnes er 2013, det er sju år siden, folkens). Det er artikler av typen “vi trykker en pressemelding med minimale endringer” og i ett tilfelle en gjengivelse av en manns svar på et intervjuspørsmål. Men selv om det hadde vært Paskins egne ord hadde det ikke egentlig endret budskapet hun prøver å fronte i dag: At det finnes sexisme i whiskyindustrien og -fandommen og at den lever på overtid og alle tenkende mennesker bør ta avstand fra den. Som en kommentator til en helt annen sak på Twitter sa (løselig oversatt fra engelsk): Om du i fortiden gjorde en dum ting og du senere innså at det var dumt og kritiserte den dumme tingen gjør det deg ikke til hykler, det gjør deg til en person som er i stand til å endre deg og utvikle deg til et bedre menneske.
Om du ikke helt skjønner hva “the woke mob” roper om synes jeg du skal ta en titt på Facebooksiden til OurWhisky (et initiativ Paskin var med på å starte) der en gjeng dyktige damer som jobber med whisky deler sine erfaringer med alt fra sleivete kommentarer til seksuell trakassering. Som jeg skrev i en kommentar på Facebook:
Det er ikke en enkelt sleazy kommentar/smaksnotat/reklame som er problemet, det er de små dryppene hver jævla gang du går på et whiskyarrangement/leser en whiskybok/går på JOBB for goodness sakes som hinter om at du egentlig har havnet på feil sted (dvs ved et uhell gått inn på manneklubben whiskygutta fra kalkutta sitt klubblokale). «Så kult at du liker whisky du som er dame» er faktisk et eksempel også, samme hvor mye gubben som sier det tror han kommer med et kompliment. And it never stops. Og vi er LEI.
Hadde IT-bransjen fortsatt vært sånn (den er det, i noen miljøer, og det var litt tendenser når jeg begynte å jobbe i IT for 20+ år siden) hadde jeg funnet meg en annen jobb.
Andre artikler/kommentarer fra uka som har gått:
- Can’t see the wood for the whisky: He said, she said
- Press & Journal: Meet the women who are changing the face of the scotch whisky industry
Norden: Norske Arcus og finske Altia slår seg sammen, og blir med det nordens største sprit- og vinaktør. Navnet på det nye selskapet blir Anora og hovedkontoret vil bli i Helsinki. (Via svenske The Spirits/Whiskynews.)
Hjemme i stua: Skal du drive med blindsmaking er fargede glass en god idé. Klassisk farge er blå, men det finnes andre muligheter. Glencairn har lansert en “kolleksjon” med glass i flere farger. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om gullfarget er kult eller tacky selv, men muligheten for å matche glass med interiør finnes nå der, i alle fall.
India: Nysgjerrig på indisk whisky? Distiller har en artikkel om de viktigste aktørene i India på bloggen: