Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Lett, friskt eplepreg, gulgrønne epler. Jeg tenker «lyse epler», men det er vel ikke en ting?
Smak: Svært syrlig, lett bitter og lett vinøs eplemost.
Kommentar: Dette er nok en sider som egner seg mer som aperetif fra små vinglass enn til å drikkes «by the pint». Hvilket er greit nok, men upraktisk når jeg er bare én og flaska er 0,75 cl.
Nese: Vinterepler i kjellerbinge. Det er også noe litt vinøst over nesa.
Smak: Knusktørre eplekart, snerp og epleskallbitterhet.
Kommentar: Nesten i overkant, faktisk, tunga må venne seg til det hele. Godt er det, men for en gangs skyld skal jeg ikke ytre ønske om at den var tørrere.
Nese: Gjær og litt badeball. Lett (gult) eple i bakgrunnen.
Smak: Syrlig, litt funky. Vag smak av hageepler.
Kommentar: Det smaker mer villgjær enn eple(sider). Ikke helt udrikkelig, men litt for kjedelig til å kle flaskestørrelsen (75 cl) eller prisen (nesten 200 kroner på polet).
Kjøpt på Vinmonopolet.
Nese: Grønne epler, syrlig.
Smak: Det er først et syrlig og tørt preg som treffer tungen og når man har svelget smaker det mye eple, som i god kvalitets eplemost, men uten noe særlig sødme å snakke om.
Kommentar: En av de mer vellykkede danske siderene jeg har smakt.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
Nese: Rødlige hageepler, vokset epleskall og tørt, nesten bittert epleskall.
Smak: Ren smak av eplekart og skall fra røde hageepler. Så tørr og snerpete at jeg nesten føler behov for å fukte munnen med vann etter noen slurker.
Kommentar: Ikke uventet helt utmerket. Renere og mer elegant enn jeg vanligvis ville jublet over, men med såpass hardtslående tørrhet blir det bra likevel.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
Nese: Metalliske unoter, jeg får assosiasjon til sølvpuss.
Smak: Lett og frisk eplesmak, av gule epler, men en bismak som tar opp unoten fra nesa.
Kommentar: Det er mulig det er flaskefeil? I alle fall, smaken hadde nok vært ok om man kunne drikke uten å lukte, men det får jeg ikke til, og hele greia blir derfor bare ubehagelig.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
Nese: Vinterepler, kjeller, en smule funky.
Smak: Vinterepler, når de har ligget lenge og blitt litt skrukkete. Lett funky siderpreg.
Kommentar: Det må ha vært mye sukker i eplene, for på 10 % er den fortsatt ikke spesielt tørr, det er en del restsødme her. Og det smaker mye eple, litt vel mye mot «god eplejuice», egentlig. Men det er nok funk til at den er innafor.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
Siden jula er over blir det samleinnlegg for de drammene jeg ikke rakk å smake på i desember, delvis grunnet den tradisjonsrike juleforkjølelsen.
Luke 13:
Nese: Litt rå sprit, men også noe som minner om stekt kjøtt. Med vann blir det mer opplagt røykpreg, men fortsatt er det først og fremst stekt (og kanskje røkt?) kjøtt jeg tenker på.
Smak: Malt, vanilje, anis, maillard-effekt (altså stekeskorpe). Sot og medisinalsk preg med vann. Mint eller noe sånt også.
Kommentar: Først var den veldig lukket, men plutselig skjedde det noe, og da ble det i grunnen ganske godt. Tipper ungt, under ti, eks-bourbon og fatstyrke 55+, men hva det er? Kyst? Pulteney, kanskje?
Fasit: Lochindaal 2010, tappet av Daracha. Destillert på Bruichladdich, så motsatt side av Skottland fra Pulteney. Men bare 6 år, eks-bourbon og 60 %, så ikke helt skivebom ellers.
Luke 14:
Nese: Fyrrom, svett lær, svidd gummi, gammeldags pappkoffert.
Smak: Svett lær, lakris, svidd kløtsj.
Kommentar: Ikke drikkelig. Fint lite destilleripreg å spore, siden fatet har fått ta over. 99,9 % sikkert eks-sherry. Sannsynligvis i de øvre tenårene (om ikke eldre) og fatstyrke, men mindre enn den forrige. Glen-whatever.
Fasit: Glendronach 1995, destillert 3. mars, tappet mai 2014 og altså 19 år gammel. Eks-oloroso sherry. Skulle ikke forundre meg om det var first fill i tillegg. Nesten en forbrytelse, men det finnes jo folk som liker slikt.
Luke 15:
Nese: Anis eller sisselrot, lett fruktighet, sitron, pæreis. Hint av røyk med vann, nøtter og noe marmelade.
Smak: Malt, hint av fløtekaramell, motorolje, planker. Sitrus og grønne epler med vann.
Kommentar: Ikke så værst. Ikke fatstyrke, heller 43-46 %. Kanskje litt oppi åra? Ingen anelse om destilleri, ville tippet Speyside om det ikke var for motoroljen. Pulteney?
Fasit: Highland Park 25 år tappet av Robert Graham, 46,5 %.
Luke 16:
Nese: Tydelig maltpreg, vanilje, appelsinmarmelade og hint av tropisk frukt. Med vann får den meg til å tenkte på den lukten som var på apotek i gamle dager.
Smak: Malt, vanilje, eikebitterhet og appelsinskall. Mynte med vann,
Kommentar: Vil tro dette er en bourbonfatstepning av noe eldre årgang. Fatstyrke, tror jeg, men ikke mer enn rundt 50 %, og skal vi si… 25 år? Det er nærliggende å tippe Speyside, men det er det jo nesten alltid. Ganske god, men litt for bitter i smaken for å treffe blink hos meg.
Fasit: Glen Moray 30 år. 30 år gammel og tappet i 2004 på 43 %. Vel, ikke helt på jordet her, selv om fat ikke er oppgitt.
Luke17:
Nese: Knekk, det vil si det som er inni Daim. Mørke, røde frukter, og et hint av four red fruits te. Litt tobakk. Mer frukt og te, og noe vegetabilsk, med vann.
Smak: Fat. Aske og… metall av noe slag. Sot på ettersmaken. Svidd treverk. Med vann får jeg hint av sjokolade og svisker, men svidd fat er fortsatt hovedinntrykket.
Kommentar: Ganske god lukt, men smaken blir som å tygge innsiden av et godt svidd fat. Ikke godt. Men… Eks-sherry, 46ish %, sannsynligvis i de sene tenåra om den ikke har tippa 20, mest sannsynlig (igjen) Speyside.
Fasit: Highland Park Vintersolsnu 2001, 58,8 %, 16 år gammel. Akk. Ja, jeg er nå forsåvidt glad for at jeg ikke kjøpte en flaske av denne. Fatet kamuflerer styrken effektivt.
Luke 18:
Nese: Smørkaramell, honning, melkesjokolade. Med vann finner jeg søte, overmodne, gule pærer.
Smak: Smørkaramell og sprit. Med vann ble den mer behagelig å drikke, karamellen fikk følge av malt og søt frukt, og… hint av røyk?
Kommentar: Ganske god, veldig dessertaktig. Sannsynligvis eks-bourbon, 50+ %, og… sene tenår. Hvorfra? Njei, jeg har ingen særlig gode forslag.
Fasit: Longrow 18 år, en nesten antikk flaske om vi skal tro whiskybase-iden, tappet i 2001. Bare 46 %, det overrasket meg litt, må jeg medgi.
Luke 24:
Nese: Appelsinmarmelade, nøtter og karamell. Mer nøtter og nå også rosiner med vann. Mentol eller noe sånt.
Smak: Røde bær, epleskall og tørket frukt. Med vann, noe «medisinsk», kan det være kamfer? Eplekake og appelsinmarmelade.
Kommentar: Riktig så godt. Sannsynligvis gammel eks-bourbon, si 25+? Fatstyrke, dvs. 50ish % og… Tja, Speyside igjen?
Fasit: Glen Moray 1974 Distillery Manager’s Choice, 53,4 %. Den har jeg jo faktisk nettopp hatt bottlekill på en flaske av, men kan ikke skryte på meg at jeg kjente den igjen.
Lørdag 16. mars er det igjen tid for Trondheim Whiskyfestival. Som i fjor foregår det hele på Thon Hotel Prinsen. Festivalen arrangeres for sjuende gang i år, og du kan se notater fra tidligere festivaler her på drikkelig.no under emneknaggen TWF.
Som vanlig har jeg importert menyer til regneark for å kunne kna dem litt og legge opp mine egne prioriteringer, og som vanlig deler jeg grunnlaget med dere. Menyene i Excel/Google regneark-format finner du her (med de vanlige forebeholdene om blingsefeil osv).
Jeg har planer om å være på plass kort tid etter start klokka 14.00, kom gjerne bort og slå av en prat om du ser meg!
Er det din første festival vil jeg anbefale å lese min etter hvert noen år gamle whiskyskole-ekstraleksjon med festivaltips.
Nese: Overraskende søt, fruktig, noe tropisk frukt over det i tillegg til eplene (som er tydelige), eller er det gelegodteri jeg tenker på?
Smak: Smaken er ikke søt. Grønne, tørre epler, men med et tydelig vinøst preg.
Kommentar: Jeg må innrømme at det ikke står helt klart for meg hvor skillet egentlig går mellom eplesider og eplevin… Men dette er nærmest en musserende variant av sistnevnte. Godt er det.
Kjøpt på Vinmonopolet.